- Del 9 -

540 27 5
                                    

Han tok armen rund med og førte meg.

Isac pov/:
" Her Isac " sa Mikkel, som hadde med seg Maria.
" Å det er han Isac jeg snakket om! " sa Maria til Mikkel.
" Hva? " sa jeg.
" Jeg aner ikke, " sa Mikkel.
" Hva har skjedd? Hvorfor tok du med hun hitt. Er alt bra eller?" Sa jeg og så på henne.
" Hun er full, hu har drukket litt for mye, hun greide liksom nesten ikke å gå engang. Hun holdt på å gå på tryne grunne før jeg tok henne imot " sa Mikkel.
" Okei, tror ikke det er drikkingen. " sa jeg.
" Jeg tok med hu hitt for du vet Sikkert hva du må gjøre. Men hva mener du med at det ikke er drikkingen." Sa han.
" Jo eller det jo det, men husker dere når Maria var i koma så glemte hun alt. Og når hun drikker ganske mye glemmer hun også ganske mye. Akkurat som nå, hun husker ikke at vi er sammen, men det går over.  " sa jeg.
" Vet du om meg? " sa Maria.
" Ja, det gjør jeg Maria " sa jeg.
" Du vet hva jeg heter!, Ææ han vet hva jeg heter " sa Maria og så mot guttene.
Mikkel nikket. " Kanskje du bare skal spille med til alkoholen slutter å virke, vis du skjønner. Det funker som oftes ! " sa Mikkel lavt.
" Jeg prøver " sa jeg.
" Okei, kanskje vi skal ta oss litt frisk luft. " sa jeg og tok henne i hånda.
" Yeeey! " sa hun mens hun drakk fra øl boksen.
" Jeg tar den så skal vi drikke noe som smaker mye bedere! Vet du hva det er ? " sa jeg til Maria.
" Nei? " sa hun.
" Vann!, det syntes jeg er kjempe godt! " sa jeg. Og ga henne et glass vann.

Hun drakk det opp.

" Spill med ! " sa Mikkel.
Jeg nikket.

" Hei Maria, blir du med ut " sa jeg og så lurt på henne, mens jeg bet meg i under leppa.

" JA! Jeg mener ja! " sa hun.
" Flott! Kom søta! " sa jeg og dro henne med meg ut.

Vi gikk å satte oss på en benk.
Maria satt og prøvde å få av seg skoene mens jeg sto foran henne.

" Isac? " sa hun.
" Mhm? " sa jeg mens jeg så opp fra mobilen.
" Jeg kjenner deg kanskje ikke så godt men det er en ting jeg vil dele med deg " sa hun.
" Jeg kjenner deg godt " sa jeg.
" Hva? " sa hun.
" Ingen ting, hva skulle du si? " Sa jeg.
" Jeg var sammen med en fyr, men jeg slo opp med han fordi, og når bestevenninna mi forsvant fant politiet det var han hun var gift med, men jeg er veldig Sikker på at det ikke var han fordi han elsket henne. Og da trodde jeg Isac var med på det han var jo tross alt bestevennen hans. Så ja. Men så skulle jeg gifte meg med en anet gutt. Som jeg ikke egentlig ikke likte en gang men som fedrene våre var godt kjent så ja. Men når Isac prøvde å fortelle meg at han ikke var den riktige personen for meg helte jeg is i hode på han. Jeg var en jævla bitch mot han var så snill mot meg. Vis jeg møtte han nå ville jeg sakt hvor mye han betyr for meg, og.... Hmm. Hvor mye han betyr for meg og har vært der for meg når jeg trengte han, men jeg var aldri der for han. Jeg vet jeg var en bitch mot han. Han fortjener ikke en som meg. Håper han finner seg en som er så mye bedere menneske en meg, fordi han fortjener det. Men jeg fortjener han ikke. Fordi det er ikke sånn man skal være. Han kommer sikkert aldri til å tilgi meg men det forstår jeg godt. Etter at Lisa forsvant ble jeg så ensom. Hun var den som holdt meg på plass hun var den som fortalte meg det riktige og gale også for så vit. Men ja. Vell takk for at du hørte på, dette interesserte deg sikkert ikke men betyr mye at du hørte." Sa hun.

Det hun akkurat sa sjokkerte meg. Jeg viste ikke at det var sånn hun følte det.

Hun reiste seg opp og In igjen med skoene i hånda.
Uten at jeg merka noe. altså jeg så henne gå, men jeg tenkte på det Maria sa.

Jeg så forsiktig opp på Maria.

Hun sto der å snakket med noen.
" Hvem er det? " sa jeg Tim meg selv.
Det var en gutt.

Jeg prøvde å se så nøye jeg kunne men det var litt Vansklig.

Mere?

BadGirl & BadBoy ( Sesong 5 )Où les histoires vivent. Découvrez maintenant