BadGirl & BadBoy ( Sesong 5 )

- Del 87 -

" Maria? " hørte jeg Isac stemme si bak meg.
Jeg tørket fort tårene mine og prøvde å smile.

" Hvorfor sitter du her? Alene! " Spurte Isac mens han satte seg ned ved siden av meg.
" Bare, ville tenke litt " sa jeg.
" Om hva da? " sa Isac.
" foreldrene mine, broren min " sa jeg.
" Vil du snakke om det ? " spurte Isac.
Jeg nikket.
" Okei siden du har fortalt meg så mye om foreldrene dine. Fortell meg om broren din. " sa Isac.
" Vell han heter Erik og er tre år eldre en meg. Vi var beste venner!. Han passet alltid så godt på meg og Lisa. Men en dag ventet jeg på han. Vi delte jo rom sammen så det var uvant for meg og sove alene uten han. Jeg ventet og ventet. Men han kom aldri. Jeg ventet i dager, uker, månder og til og meg år. Nå har det gått over 12 år siden jeg så han sist. Jeg kan fortsatt huske han. Jeg glemmer han aldri. Åå! Han hadde en nydelig kjæreste som het Madelen tror jeg ja noe sånt. Hun var utrolig snill. Hun var som en søster for meg. Jeg husker også at pappa ikke likte at de var sammen så han gjorde det samme som han gjorde mot oss. Jeg hater den mannen!  Så jeg er veldig sikker på at de rømte sammen. Men hvorfor tok han ikke med meg! Hvorfor lot han bare meg være igjen alene! " sa jeg.
" Han gjorde nok for ditt beste ! Foresten du minte meg på at jeg har en kusine som heter Madelen ! Og hun har invitert oss på middag hos henne imorgen " sa jeg.
" Å så koselig!, Isac du er heldig som har en så hyggelig familie! Den eneste kusinen jeg har er Nina! Og de tre søstre hennes som jeg aldri snakker med " Sa jeg.
" du trenger ikke dem ! Du har meg. Og ungene! " sa Isac.
Jeg smilte.
" Maria vis det er noe så vet du at du kan vekke meg ! " sa Isac.
" Jeg vet, men du sov så godt og du virket så sliten " sa jeg.
" Det har faen ingen ting å si! Jeg lever for meg Maria! " sa Isac
Jeg smilte til han og kastet armene mine rund naken og klemte han.
" Isac jeg skulle virkelig ønsket at jeg fant broren min igjen " sa jeg men vi klemte.
" Hør her " sa Isac trakk seg fra klemmen, mens han holdt begge hendene sine på hver side av kinnene mine.
" En dag kommer broren din til å bare gå In i live ditt! Da vil dere leve som normalt igjen. Du mistet aldri en bror. Han mistet aldri en søster. " sa Isac.
Jeg smilte.
" Ikke sant ? " sa Isac.
Jeg nikket mens jeg smilte.
Han lente seg mot meg og kysset. Jeg kysset tilbake.

Vi trakk oss.
Jeg smilte lurt mens jeg bet meg i under leppa.
" Hva er det? " sa Isac med en liten latter.
" Når jeg er trist er det bare to ting som kan hjelpe " sa jeg.
" Ja venn ? " sa Isac.
" Ingenting annet " sa jeg.
" Å hva er det da? " spurte Isac.
" Nummer en Ordene dine " sa jeg og satte meg tett inntil han nesten på fanget hans.
" Nummer to kyssene dine " hvisket jeg og strøk to fingere på leppene hans.
" De er begge dine, trenger ikke å være lei deg for å høre dem eller føle meg eller ha dem " sa Isac.
" Så hvilken av delene vil du ha nå? " Hvisket han i øret mitt.
Jeg fikk frysninger.
" Nummer to " hvisket jeg i øret hans igjen.
" Som du vil " sa han.

Han la meg forsiktig ned på ryggen og la seg over meg. Og kysset. Kyssing gikk fort over til klining.

Mere?