BadGirl & BadBoy ( Sesong 5 )

- Del 43 -

" Går det bra med deg? " sa en stemme og la hånda på skulderen min.

" Nei " sa jeg og så ned i bakken.

" Vent? Du snakker norsk? " sa jeg og så opp på personen.

" Jah! " sa en hyggelig dame som satte seg ved siden av meg.

" Åh " sa jeg og smilte litt.

Hun lo en kort latter.

" Men hva har skjedd med deg?, hvorfor sitter du her og gråter på en mørk natt helt alene? Vis jeg kan spørre? " sa damen.

" Jo, du kan vel få hvite det. Jeg og kjæresten min eller nå er vi jo gift. Vi hadde en liten uenighet. Den startet egentlig med at jeg ikke hadde lyst til å bo i Norge lenger på grunn av at den var bare full av mange dårlige minner. Jeg mistet beste venninna mi. Foreldrene mine sluttet å snakke til meg. Eller jeg ville ikke ha Noe å gjære med dem. Jeg ville ikke at barna skulle ha et liv som Mamman sin jeg ville at de skulle vokse opp på et bedre sted være lykkelige. Så jeg sa til Isac om vi kunne flytte til et annet land! Langt bort. Å Isac er jo en artist. Han er ofte her i LA. Og han kom til meg noen få dager senere og sa at vi kunne flytte til LA. Men da hadde jeg ikke så veldig lyst til det. Å Isac bli jo litt sur eller lei seg eller hva jeg skal si. Men det var ikke meningen. Noen få dager senere skulle vi på en overraskelses fest hos en god venn av Isac. Der skulle jeg prøve å få Isac til å like meg igjen. Eller innse at det ikke var meningen å såre han. Men når jeg skulle kysse han kysset jeg heller vennen hans. Noe som ødela forholde mere. Jeg orker ikke mer så jeg bare løp hit. " sa jeg mens tårene rant ned kinnet.

" Åh, det går fint vennen. Sånne ting er helt vanlig i unge forhold " sa hun og strøk meg på ryggen.

" Gud det var godt å få det ut " sa jeg.

" Det var fint å høre, du vet det er jo ganske bra og gå vekk fra alt og bare komme seg litt ut å snakke med noen " sa hun.

" Er det? " sa jeg.

Hun nikket å sa " Det er det vet du. Da for kjæresten din Isac sa du?. også litt tid til å tenke. Så går du hjem så er kanskje det fleste glemt. " sa hun.

Jeg smilte.

" Nå foreslår jeg at du går hjem og snakker rolig med kjæresten din " sa hun.

" Men det er et problem. Jeg vet ikke hvilken vei jeg bor. Vi flytta hit for bare noen dager siden og jeg vet ikke hvilken vei jeg kom i fra og ikke vet jeg adressen. Nå som det er mørkt kan jeg ikke engang se veien alle veiene ser helt like ut. " sa jeg.

" Åh, du kan bli med hjem til meg " sa hun.

" Tusen takk men tror det går fint. Kan bare bli her i natt og når sola står opp så husker jeg vell hvor jeg kom i fra. Så får Isac også roe seg litt ned. " sa jeg.

" Nei nei! Kjære vene! Jeg kan ikke la deg sitte her alene. Du blir med meg så finner vi ut hvor du bor så kjører mannen min deg hjem imorgen greit? " sa hun.

" Men.... " sa jeg.

" Ingen men. Kom bli med meg " sa hun og tok meg i hånda og begynte å gå.

Mere?