BadGirl & BadBoy ( Sesong 5 )

- Del 42 -

" Serr det ut som om jeg bryr meg!" Sa Isac.

" Det trenger du heller ikke! Fordi du har noen som bryr seg om deg!. Vennene dine, Danu som er broren din!, foreldrene dine. Hvem har jeg ? Ja ingen! Ikke en gang foreldrene mine! De likte meg nok heller ikke. Det er der for jeg er sån som jeg er idag!" Sa jeg.

" Vet du hva Maria jeg orker ikke å høre på det der !, bare dritt i det okei!. " sa Isac.

" Vet du hva Isac når jeg løp ut av kirken for å snakke med deg!. Trodde jeg at jeg gjorde det rette, men vis jeg tenker meg om gjorde jeg den største feilen " sa jeg.

" Mamma hadde rett. Ung kjærlighet varer ikke alltid evig " Sa jeg.

" Nei det gjør vel ikke det! " sa Isac.

" Isac vis du elsker meg så tror du på meg! Jeg kysset ikke Mikkel med vilje " sa jeg.

" Jeg elsker deg ikke! Jeg elsker deg ikke Maria!. " sa han.

" Greit Isac ikke tro på meg! " sa jeg.

" Kan dere to holde kjeft! " ropte Danu som braste In døra.

" Jeg orker ikke mer! Skjerp dere a. Dere Er faen meg ikke 14 år gamle lenger! Dere har barn! Tenk på ungene ! Hva tenker de når de hører foreldrene deres krangle som to ville bisker!" Sa Danu sur.

" hvordan oppfører dere dere? Isac du fikk hun du kjempet for!. Maria du fikk han du stakk av under vielsen for!. Dere har hverandre ! Dere har hverandre dere elsker!. Tenk på meg!. Jeg som mista hun jeg elsker for over snart 5år siden. Hadde jeg vært dere hadde jeg heller vært takknemlig for at jeg har en som elsker meg!. Hadde jeg vært takknemlig for hvert eneste minutt hver eneste sekund jeg har med personen! Se på dere. Dere er heldige som har hatt et så langt forhold! Det er ikke mange som har det sånn!. Ja de har sikkert kommet seg videre giftet seg og er lykkelig! Men innerst inne er de helt knuste! " sa Danu.

Noe som fikk oss begge til å tenke oss om.

Jeg og Isac så på hverandre og smilte.

" men man kan jo ikke være takknemlig når dama di går rund og oppfører seg som en billig hore! " sa Isac plutselig.

" Isac ! " sa Danu.

" Det er greit Isac! Kall meg hva du vil! Men det var faktisk du som sa! La oss feire at selveste Isac Elliot giftet seg med en bitch, ikke hvilken som helst men sin bitch! " sa jeg.

" føler du det samme nå ? " spurte jeg.

" Nop " sa Isac.

" hva vil du da! " sa jeg.

" gå i fra deg! " sa han.

" Kan ikke tro du sa det " sa jeg.

" kan ikke tro du gjorde det mot meg!" Sa Isac.

" vil du gå i fra meg, skal jeg gå fra deg. " sa jeg.

Jeg løp ut døra.

" Maria !" Hørte jeg Danu sin stemme rope bak meg.

Jeg løp ut av huset.

Jeg stoppet jeg greide ikke mer.

Jeg satte meg ned på en benk.

Plutselig prester tårene på og jeg satt å gråt på en benk i en offentlig park i LA. En mørk natt.

Ja du leste riktig!. Vi har flyttet til LA. Alle dagene har vært like. Jeg og Isac som krangler. Skulle ønske vi satt på det flyet for alltid! Det bar det eneste stedet vi ikke kranglet men føltes som et lykkelig par.

Alt vi hadde gjort sammen kom
opp i hode mitt.

Alt fra første gang vi møttes til kyssene til og med liggende, alle våre fine øyeblikk. Der vi smilte og lo. Bryllupet!. Flere ganger kunne jeg høre Isac rope navnet mitt i hode.

" Maria jeg elsker deg!..... Jeg skal oppfylle alle dine ønsker.... Ikke vær redd jeg er her " hørte jeg i hode.

" Isac! Jeg er redd! " sa jeg lavt.

" Jeg elsker deg Isac! " sa jeg lavt flere ganger.

" Går det bra med deg? " sa en stemme og la hånda på skulderen min.

Mere?