Ca en måneder senere
"Ja da mamma jeg skal sykle forsiktig" sa jeg for og berolige mamma på telefonen. "Ja kos deg i stallen" sa mamma. Det var min første gang hvor jeg sykler til stallen alene uten Maria. Jeg svingte inn den lange grus vegen som fører forbi en del hus og gårder. Stallen jeg gikk på lå helt innerst. Det er ganske mange gårder med hest her. Men kun to med over fem hester de andre har bare sånn tre eller to. Jeg syklet i høy hastighet i nedover bakken. Det suste i håret og i ørene. En varm vind slo meg i ansiktet og så var jeg fremme på gården. Jeg satte fra meg sykkelen sammen med de andre og gikk inn i stallen. Der møtte jeg Nina. "Hei du, skal du ri Ramona nå eller?" Spurte hun. "Jaa" sa jeg. Hun nikket og gikk men stoppet i døråpningen. "Begge baner er opptatt så kan du ri tur?" Spurte hun. "Ja så klart!" Sa jeg og smilte. Jeg gikk på salrommet og hentet leietau til Ramona. Gud så glad jeg er i den hesten. Ramona er litt kort til meg men ingen har sagt noe om det enda så jeg håper på og ha henne en god stund til. Jeg gikk ut til Hagen der Ramona og noen andre hester står sammen. Jeg så at de stod på den andre siden av den store bekken som bredde seg utover. Lignet litt på en liten elv egt. Jeg gikk sakte mot Ramona da jeg la merke til at den ene hesten spratt opp hodet og vrinsket mot gjordet på den andre siden av strøm tråden. Jeg kikket opp fra ansiktet til Ramona som jeg klappet og så mot jordet. Der løp det en vill og løs hest. Den var ikke særlig stor men stor nok skal jeg si deg.
Så dum som jeg var gikk jeg sakte men sikkert utenfor gjæret og mot midten av gjordet. Gjordet var ikke serlig stort da det lå midt mellom trav banen. Og stallen. Til vanlig pleier det alltid og være folk på trav banen men siden det var ett stevne i sentrum i dag var de første hått dit. Jeg satte meg på kne midt på gjordet. Jeg hadde leietauet i den ene hånden og så bøyde jeg nakken nedover for og vise respekt. Hun var fortsatt vill men roet seg litt etter litt. Jeg rørte så vidt på meg der jeg satt og etter ett kvarters tid kom hun inn til meg og så på meg. Jeg strakte ut hånden og hun snuste og studerte den bra godt. Jeg tok hånden tilbake og tok fram en godbit fra lommen og gav den til henne. Hun gumlet den pent og så spent på meg. Hun hadde på seg en lilla grime som var markert Jackson Girl Rose. Jeg klappet henne litt så reiste jeg meg fra bakken. Gav henne en ny godbit og klipset leietauet på. Jeg leide henne av gjordet og stoppet på grus vegen. Hoppa hadde jeg sett stående på en gård litt lengre oppi her så jeg får visst bare ta henne med dit. Jeg knøt tauet fast sånn at de ble som tøyler og hoppet på henne fra en grøft kant. Hun gikk rolig op avslappet mens jeg snakket til henne.
Da jeg skrittet hoppa inn på gården så jeg en dame, en kort dame som så veldig bekymret ut. Datteren stod ved siden av henne og gråt mens moren snakket i mobilen. Hun snudde seg i det øyeblikk jeg hoppet av ryggen hennes. "Å herregud der er hun Jooo!" Sa hun høylytt og kom mot meg og hoppa. "Tusen takk!" Sa hun storartet. Jeg nikket fint til henne og tok av knuten så den bare hang fast i klipset nå. "Vent nå litt?! Fanget du henne selv? Red du henne hit? Hvordan?" Sa hun forskrekket. "Hva er så rart med det? Dette er jo en fantastisk hest" sa jeg. "Jeg heter Gunnhild og eier en gård med tre avls hester og to rideponnier. Dette er Jackson Girl Rose. Hun er en av avls hoppene men føllet hennes er dødt og hun er helt umulig. Hele tiden nor hun ikke har føll er hun helt umulig. Må nesten seks menn til for og fange henne, hun stikker av hele tiden, umulig under påsaling og ridning. Men du rir henne fadder meg barbak!!! Hun må ha valgt deg!" Sa hun. "Valgt meg?" Spurte jeg litt usikker. "Hun vil ha deg som rytter, godheten fra hjertet ditt må smitte over på henne!" Sa hun glad. "Ville du likt og bli forrytteren hennes?" Spurte damen. "Må snakke med mamma først men gjærne det!" Sa jeg.
