1

126 7 4
                                    

Ny skole, ny start? Ja serlig!
"Nå må dere gå til bussen!" Var det siste jeg hørte av mamma før jeg braste ned trappa. Maria hadde alt kommet seg ut og var på veg da jeg kom ut på trappen, hun lå ett godt stykke foran meg. Da jeg satt foten på grusen utenfor trappa kom jeg på at jeg hadde glemt mobilen på lading. Jeg snudde fort og la på sprang mot døra. Jeg rev opp døra og sprang alt jeg hadde opp på rommet og grabbet til meg mobilen. Det var ett lite stykke til buss holder plassen så jeg så ikke om bussen hadde kommet. Jeg la på sprang mot bussholdeplassen. Da jeg endelig så bussholdeplassen var det ingen Maria eller buss der. Faen asså!

Jeg stod i noen minuttet for og tenke over hva jeg kunne gjøre. Det var fredag i dag noe som betydde att skolen sluttet halv 1. Jeg la hånden fortvilet i panna. Forsen til første skoledag og greier. Jeg snudde meg og gikk i retning huset. Det vibrerte i lomma. Mobilen ringte så klart. Ett øyeblikk der trodde jeg at jeg hørte noe helt annet. Jeg kom til meg selv og fikk fisket opp mobilen. Det var Maria.

"Hei, hvor er du?" Spurte hun fra andre ende. "Jeg ble forsen" sa jeg bare kort. "Hvordan skal du da komme deg til skolen? Er mamma dratt på jobb da?" Spurte Maria fra andre ende. "Ja mamma har dratt, vet ikke! Gå eller noe sånt?" Sa jeg bare. "Mamma snakket om en gammel grusveg som går gjennom skogen som fører på andre siden av fjellet og det ligger skolen" sa Maria. "Hva mener du?" Spurte jeg kort. "Gå der du så ser vi om du kommer deg til skolen i tide, hvis ikke kan du bare si du ble kvalm og ville vente til mandag" sa Maria. Jeg nikket for meg selv og la på.

Jeg gikk en runde rundt på gårdsplassen for og prøve og finne den vegen Maria snakket om. Da jeg var i ferd med og gi opp så jeg den endelig la merke til den. Jeg sprang ett stykke på den gamle såkalte nedlagte grus vegen. Den var hullete og løs, ca så løs som ny lagt grus. Jeg var stresset nå. Vegen gikk midt mellom to store gjorder som ikke var slått men høyere og lavere noen steder som om ett dyr har vært og spist.

Jeg gikk så fort jeg kunne. Det var en kjølig vind rundt meg. Jeg kom til en bakke, en lang bakke var det også.mens jeg gikk i den lange bakken ble det utrolig kaldt på ørene og hendene. Jeg dro hetta på jakken over ørene og puttet hendene i lomma. Jeg la merke til at jeg hadde en tyggis i lomma så jeg tok meg en. Jakken jeg hadde på hadde jeg fått av mormor dagen etter begravelsen. Det var en veldig billig jakke men utrolig fin. Mormor gav den til meg som avskjeds gave siden vi skulle flytte mens hun var på ferie i Spania. Bestemor og bestefar (fars siden) har jeg aldri hørt noe om så ingen støtte fra dem. Jeg snøftet inn og tok meg sammen. Det er sikkert en grunn til at mamma ikke forteller om det.

Jeg gikk i mine egne tanker da jeg la merke til at jeg var kommet inn i en tett skog, den var ikke særlig mørk men du så liksom ikke over på andre siden av dem der det skal være ett gjorde. Jeg kunne skimte noen sprekker noen spesielle plasser. Jeg gikk fortere nå, jeg følte meg innesperret. Jeg gikk i noen minutter til før jeg kom ut på ett åpent område. Jeg kunne skimte en skog til jeg måtte gjennom men ikke samme type.

Jeg gikk skate inn i den mer åpne skogen der jeg fantisk kunne se over på den andre siden. Jeg nesten løp gjennom skogen. Jeg frøs helt da jeg hørte noe bevege seg fort gjennom gresset på gjordet. Kvister knakk. Jeg klarte ikke røre meg. Den brast forbi meg og smatt ut på vegen forran meg. Dyret brå stoppet og så granskende på meg. Jeg fikk panikk.

Nor jeg endelig hadde roet meg litt ned så jeg hva det egt var. Det var en svart hest. Den så minst like skremt ut som meg. Ham strakk seg mot hånden min som jeg strakte mot mulen hans. Jeg strøk den ville hesten forsiktig over mulen. Han pustet tungt før han snudde seg sakte og trippet ut på gjordet igjen før han travet fortere. Jeg gikk bort til åpningen ham eller hun hadde smatt ut på gjordet. Jeg dro forsiktig opp mobilen. Han galopperte rett forbi meg og jeg knipset ett bilde av ham.

ForlattOpowieści tętniące życiem. Odkryj je teraz