"See opp!" Ropte Vilda gjennom hallen. Jeg gav araberen beskjed og vi fløy over ett 70 cm rekke hinder uten problem. "Braaa!" Ropte hun og klappet o hendene. "Da avslutter vi me dog skritte noen runder rundt banen.
•
"For en flott ridetime vi har hatt i dag, syns dere ikke?" Sa Lena stolt. Vi nikket. Jeg stod fortsatt hos guttene og så litt på dem alle. "Så dagens utfordring er boksen går" sa hun og gikk. "Jeg står" sa Tiril. "Jeg også" sa Karl Magnus. "Ok 60 sekunder" sa han og de stilte seg mot ett tre. Jeg løp bak garagen. Henrik og Jonatan bak stall hjørnet noe som gjorde at jeg så dem og de så meg. Jeg så forvirret på dem. Hvor var Axel? Jeg prøvde og munn mime setningen hvor er Axel men de bare lo og smilte. Jeg gav til slutt opp og lente meg mot veggen. Da la jeg merke til at Axel stod lent mot veggen ved siden av meg. Jeg skvatt høyt og han lo en søt latter. "Skremte jeg deg?" Spurte han. Jeg nikket og lo litt. Vi stilte oss opp.
"Så jeg må spørre deg om noe" sa han og så meg i øynene. Jeg nikket sakte. Han var en god del høyere enn meg så han måtte bøye hodet sitt. "Det kysset i går, var det greit for deg" spurte han og så granskende på meg. "Det var langt ifra greit for meg" sa jeg. Det søte smilet hans forsvant og han ristet oppgitt på hodet før han snudde seg for og gå. "Du lot meg ikke snakke ferdig." Sa jeg sjapt og høyt. "Det var langt i fra greit men akuratt det jeg ønsket meg" sa jeg og smilte til han. Han snudde seg og så på meg i noen sekunder før han kom løpende mot meg og sleng meg i armene sine. Da han satte meg ned kysset han meg. Jeg kjente hvordan han smilte. Og en kribling gikk gjennom hele kroppen. Dette er perfekt. Vi brøt kysset og så på de to som stod og stirret på oss.
"Du vet vel, der er jo ikke noe mer oss nor denne leiren er ferdig" sa han. Jeg nikket trist. "Nå la oss ta boksen" sa han. Han gjorde tegn til at jeg skulle hoppe på passarygg til han noe som jeg gjorde. Siden han var så sterk og sprang så fort klarte vi det sammen. Jeg klemte han og hvisket at jeg elsket han i øret hans. "Jeg deg også. La oss ikke være red for og la andre vite der." Sa han. Jeg hoppet av og tok hånden hans. Han kysset meg på kinnet og de fleste mol stirret på oss. Jeg lo litt for meg selv ved tanken på alle de som likte ham.
"Da var det ridetime igjen!" Ropte Vilda fra balkongen. Jeg slapp hånden til Axel og løp mot staburret for og skifte til rideklær. Jeg og araberen var kommet godt overens. Dette begynner faktisk og gå mye bedre enn forventet. Jeg dro på meg buksa og ride t-skjorten og ridesokkene så tok jeg på meg joggeskoene og løp mot stallen.
Vilda var alt nede ved gjæret der hestene stod. De var i ferd med og gå mot grinda der Vilda stod. Det forskrekket meg at araberen steilet nor Vilda kun rørte seg litt. Dette må være noe mistenkelig med. Jeg nesten løp mot Hagen. "Ikke løp mot hestene" sier Vilda i det jeg smetter under gjæret og sniker meg mot den steilende araberen som kun stirret mot Vilda.
"Heeei, sjjjjjj det går bra det er bare meg, rolig nå gutten rooooolig" prøvde jeg og roe han ned. Han kom seg til seg selv og luktet meg litt på hånden før jeg tok på han grimen og koste litt med han. "Gå bort fra grinda Vilda, jeg går ut selv" sa jeg befalende men med en rolig tone. "Nei hvorfor det" sa hun frekt tilbake. "Fordi jeg vil prøve det ut selv" sa jeg grebbete til henne. "Nei kom igjen du får ikke alt som du vil vettu. Pappa's lille bortskjemte prinsesse som får alt hva?" Sa Vilda super iritert. Nå skummer det over her!! "NÅ GÅR DU BORT FRA GRINDA DET ER FOR DITT EGET BESTE OK?!" Ropte jeg mot henne. Det var heldigvis ingen som så eller hørte det. Hun nikket og så ned i bakken. Hun tok ett skritt nermere hingsten og han reagerte med og kaste seg bakover. "Heks" mumlet jeg for meg selv og gikk ut grinda. Jeg leide han lettet mot stallen. Satte han løs inne i boksen så han fikk spise og drikke mens vi ventet på de andre. Jeg skled ned i hjørnet på boksen hans. Han så granskende på meg. Før han kom bort og dultet den store mulen som intil ansiktet mitt. Noen sekunder etter frøser han snørr over hele meg. Jeg lo og lo og jeg kunne sverge på at jeg så glede i øynene på hesten. "Jeg elsker deg vet du det?" Sa jeg til han og kysset han på mulen. "Eyyy.., jeg trodde su elsket meg" sa en stemme. Araberen for sammen og jeg hoppet opp. "Sorry kjære men du vet jo vi har ett spesielt bånd" sa jeg til Axel som sto og lo av meg. "Haha det går bra jenta mi bare han ikke stjeler deg fra meg så" sa han og kysset meg på kinnet før han gikk ut igjen.
•
Vilda hadde heldigvis ikke kommet enda da jeg slang meg opp i salen og skrittet han frem på sporet. Hjertet hoppet opp i halsen på meg og jeg var livredd for hva som kom til og skje men jeg holdt meg rolig.
Vilda kom brusende inn i hallen og ropte trav. Araberen travet fort og stresset. Vilda gikk for og hente en pisk til en av rytterne og nor hun snudde seg fikk araberen jeg red panikk han gikk opp på to. Han steilet tre ganger på rad. Jeg satt fortsatt på. "HÆ TROR DU AT DU SKREMMER MEG DIN STYGGE HINGST?!" Ropte hun utover hele hallen så alle kunne se og høre. Han gikk opp enda en gang. Jeg vred han rundt og fikk han til og gå frem i trav igjen. Hun løfter hånda bare for og skremme han og han går opp enda en gang. Jeg roer han ned og hopper av. Jeg rekte bare finger ril Vilda "bitch" ropte jeg og forsvant ut av hallen. Tenk at hun gjorde det? Helt utrolig og nå tror vel alle at jeg er helt skutt.
Jeg gikk inn i stallen og hentet mat og vann til hingsten slik vi pleier og gjøre nor vi er ferdige og ri. Så salte jeg av og satte på han ett fleece dekken. Jeg krøp i hjørnet igjen og nå klarte jeg ikke holde meg mer. Jeg gråt og gråt. Heldigvis var boksen hans i hingste stallen der det bare er fire bokser så det er ikke mange som er her. Jeg satt med hode på knærne og hendene rundt der igjen. Mens jeg satt der og hulket kjente jeg plutselig en mule kile meg på øret. Jeg kikket opp og så de snille øynene til araberen.
"Malin!!" Jeg skatt til. Hvem i huleste er det? Ånei Vilda kommer sikkert for og kjefte meg opp nå. Jeg krøp lengre ned og satt i samme stilling. Jeg tørket tårene og lyttet. Ett par dame sko kom inn i boksen. Det kunne ikke være Vilda for da hadde araberen hoppet rundt som en gal. "Duu Malin hva er galt?" Spurte Lena og strøk meg over håret. "Jeg vil ikke snakke om det" sa jeg og gråt mer. "Kom bli med meg på kontoret." Sa hun og hjalp meg opp. Jeg fikk omsider skjerpet meg og kom meg på fotene og med henne inn på kontoret. Vi satte oss i sofan og hun så skeptisk på meg. Skulle jeg fortelle henne det jeg vet og ingen andre?
