Jeg pakket premiene med i kofferten og braste ned trappa og mot stallen. De fleste hadde dratt men jeg og Axel hadde tenkt og snakke sammen før han dro. Vi skulle møtes der vi kysset for første gang på ekte. Bak garagen. Han var der allerede da jeg kom. Han kom stresset og litt trist bort til meg.
"Kjære vene dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort baby" sa han og la hendene sine på skuldrene mine. "Du vet akuratt hva du skal si for og få hjerte mitt til og smilte" sa jeg drømmende. Han så sukkersøtt på meg. "Malin du er noe av det beste som har skjedd meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare og ta farvel med deg. Jeg vet at dette bare var en sommerflørt men det knuser likevel hjertet mitt. Sorry kjære bestevenninna og kjæresten min men vi må nok killes" sa ham med den hengleppa. "Åh, jeg skal få den leppa til og bli glad jeg ja" mumlet jeg. "Hvordan?" Sa han utfordrende. Jeg stilte meg på tå og tok hendene på skuldrene hans så kysset jeg ham. "Ett fervell kyss" sa jeg. "Ett fervell kyss" sa ham og vi gikk motsatte retninger. Begge stoppet da vi kom på hjørnene. Begge måtte ha samme tanke. Jeg snudde meg og løp mot han. Jeg klart Ikke noe annet. Skjebnen ville dette. Jeg slang meg rundt halsen på han der jeg hang ganske lenge. "Elsker deg og vil alltid gjøre det"'sa han i øret mitt. "Elsker deg og vill alltid gjøre det også" sa jeg og kysset han på kinnet. Jeg vinket fervel og gikk min veg. Mot stallen. Det sved i hjertet og jeg følte meg knust.
Jeg gikk inn i stallen og møttes av Lena som var i full gang med og pakke det utstyret han hadde. "Hvilket utstyr har ham?" Spurte jeg. "Han har det Batman settet han hadde på i dag og en sprang sjabrak med navnet sitt på. Så har han ett fleece dekken og regn dekken, ganske dyre sene bekytterne som var med da vi kjøpte han, refleks dekken og grima og leietauet men han har fått noen transport beskyttere av oss nå da" sa hun og smilte. Jeg nikket og hjalp henne med og pakke det lille antallet av utstyr som han hadde.
Jeg gikk ut i Hagen hans og hentet han. Han virket ekstremt glad jeg så granskende på han. Hvorfor er han så glad tenkte jeg i det jeg krasjet med noen. "Oh Sorry" sa sa jeg ig tok meg til panna før jeg merket at det var Lena jeg hadde krasjet med. Vi begge lo en god stund før hun satte på han transport bekytterne. Jeg så bedende på han og merket at han så usikker på meg men roet seg da vi fikk øyekontakt.
Jeg lastet han på hengeren med tårer i øynene. Ikke vis svakheter. Jeg fulgte etter Lena inn og fant Maria. Lena skulle begynne og kjøre araberen til stallen han skulle stå de første dagene så jeg og Maria Fikk bare håpe at onkel kom snart.
