Trøbbel hesten.. Døren på det nye rommet vårt braste opp og inn i det varme rommet kom bestemor inn. "frokost!" Sa hun og gikk ut igjen uten og lukke døra etter seg. Jeg og Maria kom oss omsider ut av senga og opp i rideklærne. Det hadde regnet i hele natt men nå var det overskyet og vått i gresset. Tåka gjorde at det var vanskelig og se men i det jeg så ut vinduet så jeg en skikkelse av en hest, en hvit eller gråfarget hest som galoperte sakte over jordet men det var så langt unna at jeg ikke så helt tydelig hvilken hest det var. Halen var høyt reist og hadde en typisk varmblods rase galopp. "Malin?"sa en bekymret Maria. Jeg så skjappt bort på henne og tilbake på jordet der jeg hadde sett hesten men nå var den borte. Jeg trakk bå skuldrene og gikk etter Maria ned. I det jeg hadde nådd trappa kom jeg på at jeg hadde glemt jakken min, den regn tette jakken som kanskje passet bra nå. Jeg snudde på hælen og sprang opp. Jeg tråkket feil og snublet litt fremover men det gikk bra denne gangen. Jeg fortsatte opp til rommet vårt og inn i garderobe klesskapet vårt der jeg fant frem den rosa regn jakken min. Jeg løp ned trappa men i det jeg satte venstre fot på 6 trinn snu let jeg og falt ned resten av trappa, vertfall nesten, jeg lenket medankelen hard inni siste trinn på trappa og en ekkel følelse strømmet ut i kroppen. Jeg fikk lyst og gråte men jeg viser aldri svakheter så jeg bet meg sammen og halter halvveis ned neste trapp men bestemor og Oliviamøtte meg halvveis. "Hva skjer?" Spørr begge i kor. "Jeg falt ned trappa og slo ankelen min veldig hardt." Sa jeg og nesten kollapset. "Heihei, vi finner noe is til deg, sett deg i sofan du" sa bestemor. Oliviamøtte fulgte meg dit. "Husker du hesten jeg fortalte om at jeg red på rideleiren, og at jeg trodde jeg så han nede ved Lord sin stall? Jeg tro jeg så han i dag, rett før jeg falt ned" sa jeg. "Seriøst?!" Sa Olivia. Jeg nikket.
"Her" sa bestemor og rakte meg en pose med is. "Dette kommer seg snart vettu"sa hun og dro ned sokken min så ankelen min ble bar. Hun la isen forsiktig på. ~ Jeg haltet meg urolig ut i stallen sammen med Olivia. "Vil du jeg skal hjelpe deg?" Spurte hun. Jeg ristet på hodet og smilte. Det gjorde fortsatt litt vondt men det kom seg ettervert. Jeg gikk ned i kjelleren for og finne frem utstyret som jeg skulle bruke på ponni gullet. Jeg tok med meg salen, hodelaget og den lyseblå blå sjabrakken med svart kant i første runde. Jeg la salen (som var utstyrt med en gammel gjord og noen plast stigbøyler) på en høy ball og la sjabrakkene oppå, hoderlaget la jeg ved siden av høy ballen. (Ballen var vel mer firkantet.) så gikk jeg ned igjen. Maria hadde også startet og gjøre det samme som meg, hun skulle ri døla hoppa, Olivia oldenburger hoppa og Astri Sokrates. Heldigvis var Astri kort nok til og ri ham så perfekt. Jeg hentet fleece dekkenet hans og sene bekytterne pluss pusse kassa og fortøyet. Lord trengte egt ikke fortøy men Lisbeth sa at han var mere konsentrert hvis ham hadde fortøy og enklere og stoppe da så jeg skulle visst prøve og hvis jeg ville så kunne jeg jo bare ta av tøyle festet så det bare ble på brystet for da holdt jo salen seg på plass.
Vi satte oss i salene på hestene våre og startet og skritte rundt i det jeg hørte en hest vrinske av redsel. Det kom fra det gjorde jeg hadde sett den hesten tidligere i dag. "Maria, hørte du det?" Hvisket jeg til henne. Hun snudde hode mot meg og ristet på hodet. Jeg trakk på skuldrene og latet som ingenting.
"Styr hesten mot hinderet" ropte bestemor fra midten av banen mot meg. Mens vi galopperte mot hinderet hørte jeg galopp steg fra en annen hest, langt borte og det virket som om vær gang hovene lagde lyd for ag de traff bakken fikk jeg smerte på såret fra i dag tidlig. Jeg krøket meg sammen av smerte og hadde null kontroll. Jeg løftet hodet så vidt og så den hvit hesten fare gjennom skogen på den andre siden av ridebanen. Lord tok sats allikevel og jeg fløy av og landet med hodet rett inni hinderstøtta.
Alt ble svart i noen sekunder og jeg våknet av at bestemor og Olivia stod bøyd over meg med ett beskymret blikk. "Folkens vi avslutter nå" sa bestemor. "Hvordan går det Malin?" Spurte hun. "Dårlig jeg har forferdelig vondt." Hostet jeg frem. Det føltes ut som om jeg hadde brekt noe rett i to. "Du har nok brekt noe rett i to" sa Olivia. Jeg så på henne der jeg lå midt i en liten søledam, så vondt at jeg ikke klarte røre meg. Hun strakte hjelmen mot meg. Den fine men halvveis ødelagte hjelmen var brekt helt i to. Jeg så trist på henne. "Nå har jeg ikke noe hjelm lengre." Sa jeg og så ned på skone mine som lå i søledammen. "Olivia har en som jeg kjøpte til henne mange år tilbake som er for liten den kan du jo prøve" sa bestemor. "Mm" var den eneste lyden jeg klarte og presse frem.
Bestemor hev meg oppå ryggen til Lord så jeg skulle slippe og gå hele vegen bort til stallen. Jeg sovnet av slitsomhet og trøtthet og holdt akuratt på og falle ned da bestemor tok tak i meg. "Få deg litt vile du nå." Sa hun og så på Olivia. Olivia hjalp meg inn på soffan og la meg der med ett pledd over meg mens hun la seg i den andre soffan. "Olivia, vi drar på butikken etter at vi har stelt hestene" sa bestemor. "Ring hvis det er noe" sa hun. Olivia nikket så sloknet jeg. • Jeg åpnet øyene og så at Olivia så på sprang ridning på tv'en. Hun spiste en brødskive og merket at jeg var våken. "Det var på tide" sa hun og lo. "Hm?" Spurte jeg. "Sovet i to timer alt!"'sa hun og lo enda mere. "Haha så klart jeg ble jo nesten drept i dag jo" sa jeg og lo. "Ja det var det med hjelmen. Skal vi se på den nå eller?" Spurte hun. Jeg nikket og reiste meg. "Litt ør i hodet og ankelen men ellers kommer jeg meg vel." Sa jeg. Hun nikket forstående og så gikk vi opp på rommet hennes.
Hun åpnet kottet sitt der hun tidligere hadde fortalt at utstyret hennes til Gula var lagret. "Det er ett veldig lite kott så jeg må vel rydde alt ut." Sa hun. Hun lo litt. "Ja jeg vil veldig gjerne se hva alt du har der inne er så perfekt." Svarte jeg bare og satte meg ned ved siden av henne på utsiden av kottet. Hun dro ut en ganske fin og dyr sprang sal. Jeg så granskende på den. "Jeg fikk den salen av gudmoren min etter at Nordlandshesten hennes ble avlivet" sa hun. "Hm? Den er nok veldig dyr" sa jeg. "Hun betalte noe med 22 000kr for den men hun gav den til meg siden hun er så glad i meg og visste hvor tungt jeg hadde det på den tiden." Sa hun. Vi så på en del annet utstyr før vi fant rytter kassen. Olivia rotet en del nedi kassen før hun fant frem en ubrukt hjelm som fortsatt hadde prislappen på,
Ops! Esta imagem não segue nossas diretrizes de conteúdo. Para continuar a publicação, tente removê-la ou carregar outra.
(Slik ser den ut og koster nesten to tusen kroner på ekte)
"Duu? Mener du at jeg skal bruke denne på ridehelga?!!" Sa jeg. "Hvis den passer skal du få den" sa hun og smilte. "Hæ?! Denne hjelmen som er så dyr?" Spurte jeg. "Jaa, jeg fikk den av bestemor og den var for liten. Stallen brandt ned og den andre dyre hjelmen brandt ned og vi fikk forsikring så jeg har akuratt samme vare i gull. Så hvis du starter stevner med den siden det egt er en stevne hjelm så har du med deg en del av meg dit" sa hun og smilte. Jeg smilte tilbake og gav beste søskenbarnet en klem.
