Rideleir
"Hei dere må være Malin og Maria?" Sa en hyggelig dame. Vi nikket samtidig og ventet på at mamma skulle laste ut av bagarsen vår. "Jeg er Lena og jeg eier denne gården sammen med mannen min Nils" sa hun og smilte ett bredt smil. Mamma kom opp bak oss. "Ja jenter da får dere kose dere masse!" Sa mamma og gav oss en klem. Vi nikket og tok våre egne bager og vinket farvel. "Ok jenter alle har ikke kommet enda så jeg får vise dere hvor dere skal sove" sa hun og gikk tvers over gårdsplassen. Hun stoppet utenfor ett stort svartmalt stabbur. Stabburet så svart ut men nor du kom nermere så du at det var brun malt. Det var to etager og store vindu. "Jentene skal sove i den øverste etagen." Sa Lena. Vi nikket og fulgte henne hakk i hel opp trappa. Rommet var stort med fire køyesenger altså plass til 8 stykker. To av sengene var allerede bukket. Det var ett bad ved siden av inngangen og en egen plass der skone og jakkene skulle henge. "Bare og finne seg en seng" sa hun og forlot rommet. "Hvor skal du sove?" Spurte Maria. Jeg trakk på skuldrene. "Hvis jeg ligger nederst der så kan du ligge øverst?" Spurte hun. Jeg nikket og slang baggen min opp i senga."Jenter da har alle kommet så da kan dere komme ned" sa Lena og smilte. Jeg og Maria gikk ned sammen med Lena og fikk se en god del unger. De fleste hadde akuratt kommet. "Hei alle sammen, jeg heter Lena og jeg driver denne stallen. Jeg driver den med min mann og mine tre barn. Mannen min heter Nils og han er inne og lager i stand lunsj til oss. Barna mine heter Erik, Nina og Rose men de er borte nå. Så jeg tenkte vi skulle starte med og fortelle litt om oss selv og sånnt. Jeg starter med og si at jeg heter Lena Kongsbergsvik og jeg er 38 år. Jeg har ridd hele livet og liker godt og ri." sa Lena. Lena var lang og tynn med helt blå øyne og litt blek hud med fregner og ett søtt smil.
"Jeg heter Ane og er 12 år. Jeg har ridd i tre år og liker godt og hoppe med hester." Sa hun. Ane hadde langt blanding av lyst og mørkt hår og litt mørkere hud. Ingen fregner og grønne øye. Hun så utrolig snill ut.
"Jeg heter Axel og er 13 år. Ridd i 9 år og liker og utforske nye ting" Sa han og så med de blå øynene på meg. Han hadde mørke blondt hår og nydelige blå øyne. Ganske høy og slank. Var ikke så værst han.
"Jeg heter Sara og er 11 år. Jeg har ridd i fem år og liker det godt" sa hun forsiktig. Hun virket som en sjenert jente.
"Jeg heter Seline og er 14 år" sa hun. "Jeg har egen hest som jeg har hatt siden jeg ble født så ja" sa hun. Hun hadde gul/orange hår og grønne øyne. Litt kort men ganske så grei.
"Jeg heter Jonatan og er 14 år jeg også, liker godt og galoppere på stranda med hest og hatt egen hest i fire år nå" sa han. Han hadde svart hår og brune øye. Lang og tynn han også.
"Jeg heter Henrik og er Jonatan sin bestevenn. Vi har hestene våre på samme stall og jeg er også 14 år" sa han. Han hadde lyse brunt hår og veldig mørke brune øyne. Litt kortere en Jonatan men fortsatt høy.
Nå var det Maria sin tur.
"Jeg heter Maria, er 14 år og har ridd hele livet. Liker egt det ganske godt" sa hun.
"Uuu! Jonatan der har du perfekt jente for deg vettu!" Sa Henrik og lo. "Kjeften din da" sa Jonatan til til Henrik. Jeg så hvor flau både han og Maria ble.
"Jeg heter Malin og er 13 år. Har ridd ganske lenge og ja" sa jeg bare og håpet jeg var ferdig med det.
"Jeg heter Karl Magnus og er 13 år. Liker egt ganske mye og ridd i 11 år" sa en rødhåret litt kortere gutt med mye fregner og ett morsomt smil.
"Jeg heter Håkon og er også 13. Ridd lenge og liker det og gå på ski" Sa en kort gutt med svart hår og blek hud.
"Jeg heter Marita og er 12 år" sa hun. "Ridd i ett år" sa hun. Hun var mellom brun og hvit og hadde lilla farget hår og brune øyne som glødet god het.
"Jeg er Tiril og er 13 år. Liker hester og venner og ridd i 7 år" sa hun. Hun hadde kort mørkt hår som når henne litt lengre enn skuldrene og grønne øyne.
"Jeg er Hedda. 12 år. Ridd i 6 år. Liker hester litt" SA hun tankefull. Hun var kort med ett rundt ansikt og liten nese. Hår som når henne ned til hale beinet og krøllet.
"Ok, flott! Det var alle...da skal jeg