Morgen stund har gull i munn!
Jeg våknet i den mye dyna mi av att lyset fra utsiden varmet kinnene mine. Jeg strakte meg og satte meg opp i senga. Telefonen min lå på bordet. Jeg kjekket den, melding fra mamma.
Hun spurte om vi hadde det fin så jeg bare svarte ja. Egt så har jeg det supert, har ikke følt meg så bra på lenge. Jeg reiste meg og fant frem en dongeri bukse og en t-skjorte. Så tuslet jeg ned til første etage. "Perfekt timing til frokost!" Sa Lasse med ett smil om munnen. Han hadde dekket på det lille bordet med fire stoler inne på kjøkkenet. Spisestua var vel hvis det var flere som skulle spise med oss. "Kan du gå opp og vekke Maria?" Spurte han. Jeg nikket og gikk opp.
Jeg banket på døra men fikk ikke noe svar. Jeg bare gikk inn det var liksom søstra mi. Der satt hun med ipad'n i hendene og så på film. "Frokost" sa jeg. Hun nikket og fulgte meg ned. Vi satte oss rundt det runde hvite bordet. "Hvorfor er alt så hvitt?" Sa jeg. "Flere grunner til det men Lisbeth mente det var finest" sa han med ett varmt smil. "Lisbeth?" Sa jeg. "Ja vi er gode venner og hun jobber sammen med meg. Av og til blir det best for oss begge og samkjøre til jobb så hun er her en god del." Sa han. Vi nikket og smilte. "Jeg skal kjøre dere bort dit bestemoren og bestefaren deres bor" sa ham. "Jeg skal hente en hest for dem og blir borte hele dagen så greit om dere er der i dag?" Spurte han. "Ja så klart" sa vi. Tlf nr mitt henger på kjøleskapet men jeg har deres da så det skal gå bra. Pakk ned noen heste klær" sa ham. Jeg og Maria skiftet blikk og gikk opp og pakket ned noen ting før vi møtte Lasse ved bilen Andreas hadde kjørt oss med i går. Maria satt fremme og jeg bak. Så kjørte vi. Vi kjørte hele den lange grusvegen helt til vi kom til krysset. Da kjørte vi den andre vegen, ikke mot hovedvegen men den andre grus vegen. Det var en super lang oppoverbakke så kjørte vi forbi ett hus med ett fjøs og to hester på utsiden. Jeg måpte av synet av den søte ponnien. Men vi skulle visst ikke inn dit. Vi kjørte lengre opp forbi en god del hus så kjørte vi litt øde før vegen sluttet ved en stor gård. "Da er vi fremme" sa han. Vi gikk ut av bilen. "Hade" sa jeg. Han sa det samme og kjørte sin veg.
En dame kom løpende mot oss. "Maria, Malin!!" Sa hun glad. Hun klemte oss slik Lasse klemte oss i går. En border collie kom snusende bort til oss og viftet glad med halen. "Som dere kanskje eller kanskje ikke vet så er jeg bestemoren deres." Sa hun overglad. "Navnet mitt er Ellen og bestefaren deres som ikke er hjemme nå heter Ove." Sa damen. "Er de her?" Sa en stemme fra trappa. "Dette er søskenbarnet deres, søsteren til Andreas hun heter Olivia og hun er 16 år snart. De har en søster til som heter Astri hun er inne" sa bestemor. Vi nikket. Olivia kom bort. Hun tok oss i hånda og vi presenterte værandre. Gården var stor med ett stort hvitt hovedhus og ett litt mindre hus. Tror det kalles kår hus? Ett mellomstort stabbur og noen store hager med hester og noe som ser ut som en fremtidig stall. "Dere kjønner i vinter hadde vi en brann her på gården så de måtte bygge stallen om igjen så nå har vi bare to bokser ferdige men de kan ikke brukes nå så det er litt problematisk og desverre var det mange hester som døde i brannen men de fleste kom seg ut. desverre hadde nesten alle røyk skader så derfor har vi ikke mange hester Igjen i dag. Lasse skal dra og hente en av hestene våre i dag" sa hun. "Hvem skal han hente i dag?" Spurte Olivia. "Sokrates, Shetlandsponnien som ble satt bort på heil for noen timer unna mens vi fikk ordna gården." Sa hun og smilte.
"Jeg regner med at dere vin hilse på de hestene vi har?" Spurte hun. Vi nikket alle tre. Vi vandret ned til en hage der det stod tre hester. Vi gikk bort til Hagen de stod i og bestemor startet og fortelle. "Den svarte der med to hvite sokker på bakhovene er en oldenburger hoppe. Hun heter Blaze Magic og hun har blitt brukt til mye sprang og dressur i sitt liv nå er hun pensjonert her og drar av og til blir hun med på utstilling." Sa hun. Vi gikk inn i Hagen og koste litt med hestene.
"Dette er Peter Pan. Han kalles bare Pan og han har blitt født på gården vår dere vet før den brant ned. Moren hans het Mina men hun ankom i brannen. Han har akuratt kommet hjem fra innredning hos søsteren min" sa hun mens vi klappet den tykke fjording hingsten.
"Dette er sjefen av dem alle, gamle mor som jeg har hatt siden hun var føll. Hun er en mektig og fin døla hoppe. Nå brukes hun til lett bane ridning og tur ridning" sa hun og smilte. "Vi har kun tre akuratt nå men hvis dere vil ri så kan vi ta en undervisning på banen så kan vi spise litt sammen etterpå?" Spurte hun. Jeg og Maria nikket.
