Englands Utvekslingsstudent

Kapittel 27; "Imorgen"

50,000 lesere!! Helt villt - tusen hjertelig takk alle sammen!

______________________________

"Auch," bannet jeg lavt i det jeg brente meg for kanskje, tja, tiende gang? Jeg visste virkelig ikke at bacon og egg skulle bli så vanskelig å lage. Mat- og kokkekunnskapen min var nok ikke på topp. Vell, jeg var nok den eneste kvinnen som ikke klarte å steke ordentlige pannekaker, fiskepinner eller bacon.

"Alt bra, Caroline?"

Jeg stivnet og mistet stekespaden i gulvet. Hendene mine famlet nedover for å hente den opp igjen, i det en stor hånd plukket den opp for meg.

"Takk," mumlet jeg i det han rakte den mot meg. Kom igjen, Caroline! Du kan ikke bare stå og mumle ord og gjøre det kleint. "Jeg tenkte bare at siden jeg hadde stått opp så tidlig så kunne jeg kanskje laget litt frokost."

Han nikket i det han titter over skulderen på meg for å se hva jeg hadde gjort i stand. Øynene mine lukket seg da jeg luktet den brente baconen. Faen - ikke igjen. Foran han. Igjen. Jeg så opp mot han igjen og møtte blikket hans da han stirret spørrende på meg.

"Skal jeg ta over kanskje?"

Munnen min åpnet seg, men et ord kom ikke ut, så jeg lukket den igjen og nikket. Han tok stekespaden uten å gi slipp på hånden min som enda ikke hadde gitt slipp på den, så det endte opp med at holdt den med hånden min under hans. Oh boy.

"Oh, okei - skal vi gjøre det på den måten?" Smilte han utfordrende i det han snudde seg slik at han sto mot komfyren. Jeg, derimot, sto fortsatt vendt mot ham med et spørrende utrykk. Den måten? Hva mente han med den måten?

"Trengte du ikke litt hjelp?" Tilføyde han og det gikk plutselig opp for meg hva han mente. Jeg så opp mot ham og funderte over om han var seriøs eller ikke. Skulle Brandon lage mat med meg? Oh boy.

Jeg snudde meg forsiktig og han tok et skritt fram. Vi skulle lage mat sammen. Armene hans smøg seg rundt meg i det han fortsatte å steke de andre baconene som ikke var blitt så brente. Hendene hans fløt rundt stekepannen og alt han gjorde var så elegant. Han var den fødte kokk. Plutselig tok den andre ledige hånden hans tak i min ledige andre hånd, og i et sekund trodde jeg han skulle holde den, i det han løftet den opp mot stekepannen og ristet den.

"Sånn," kommenterte han og ristet enda mer. "Må du gjøre for at oljen skal spre seg."

Jeg tygde nervøst på leppen min og nikket. Woh. Dette ble mer intenst enn det jeg hadde forestilt i drømmene mine. Ikke det at jeg fantaserte om at jeg og Brandon drev å lagde mat.

I det siste.

"Og slikt," sa han etter å ha flippet de siste baconene rundt. "Får du de pefekte baconene."

Hånden hans slapp min og jeg kjente etter hvor klam jeg hadde blitt. Og vell, la oss si at det ikke bare var hendene mine som føltes som hetebølger.

"Så, hva venter vi på? De baconene blir ikke spist opp av seg selv, blir de det, Caroline?"

*

"Kom igjen, folkens - halvtime til vi drar!"

Lindsay kom plutselig stormende inn mens jeg og Brandon hadde en spisekonkurranse om å spise speileggene uten å bruke hender. Vi så sikkert ut som hunder da hun kom inn for hun ga oss et rart blikk i det øynene hennes skøyt opp.

"Eh, jeg husker ikke å ha bedt noen om å omøblere hvor bestikkene ligger?"

Brandon lo bare før han plukket opp den siste baconen og slukte den kjapt.