Englands Utvekslingsstudent

Kapittel 20; "Reunion"

Jeg stirret sjokkert på ham. Hva søren skjedde nå?

Altfor tidlig trakk han seg unna, og jeg var fortsatt i sjokkmodus.

Brandon. Brandon. Den greske guden, som stjal alle jenters hjerter, som alle forgudet - kysset meg.

Igjen!

Jeg var overhvelvet, sjokkert, overrasket, smigret, alt samtidig. Disse stemningene og følelsene som boblet opp i meg. De virket så ukjente, men kjente samtidig. Som om det var gamle følelser som lå stille veldig lenge, og som var blitt vekket igjen.

"Jordan kaller, Caroline," hvisket han inn til øret mitt og jeg fikk den varme følelsen i hele kroppen. Jeg blunket et par ganger før det gikk opp for meg hva vi holdt på med. Moteshow.
Jeg svelget tungt før jeg rev meg beskjedent bort fra Brandons armer. Jeg kastet publikum et siste, vinnende smil før jeg kastet blikket mot Brandon som allerede sto klar til å dra med hånda si rettet mot meg. Jeg svelget kjapt før jeg smøg armen min rundt hans og gikk catwalken så rolig tilbake som jeg kunne. Vell, det var litt umulig med tanke på hva som netopp hadde skjedd.

"Det var f-a-n-t-a-s-t-i-c-o, Carol!" Ropte Jeff da jeg kom inn i backstage igjen. Han hoppet entusiastisk mot meg og ga meg en stor bjørneklem. "Hottissen kysset deg, nå er du virkelig i paradis!"

Jeg smilte sjenert og følte kinnene mine varme seg opp. Vell, så var det ikke bare publikum som så det lille stuntet vårt. Brandon sto fortsatt ved oss og klødde seg ukomfortabelt bak hodet.

"Eh, jeg stikker ut og hilser på mamma og pappa, tror jeg så dem der ute."

Jeg nikket mot ham før han ga meg et varmt blikk, snudde seg og forsvant. Jeg pustet lettet ut og ristet hodet fort fram og tilbake for å la alt det som netopp hadde skjedd, synke inn.

"Det er virkelig ikke mulig," hvisket jeg for meg selv.

"Kom nå, Carol. Tim og Leon venter på oss i skiftegarderoben," mumlet Jeff raskt før han dro hånda mi gjennom backstage. Folk klappet meg raskt på ryggen og ga meg tommel opp i det jeg passerte dem i rommet. Hmm... Gjorde jeg en så bra jobb?

"Snuppa!" Leon smilte stolt mot meg og klappet meg på hodet som om jeg var en liten jente. "Det var virkelig en ære å se deg oppe der."

Jeg rødmet lett igjen, vell - alt var vell takk til Brandon. Smaken av munnnen hans på min var fortsatt ikke borte og jeg kjente den trangen av å rødme enda mer. Åh, Brandon...
Leon klemte meg fort før han dro ut et lite rektanglet kort fra den lille lommen i dressjakken hans.

"Jeg kan virkelig ha bruk for sånne jenter som deg til magasinene mine, bare ta kontakt med meg når du får tid."

Jeg stirret målløst på arket. Jeg? Modell? 

Jeg ville le av hvor patetisk det virket, men alle tre så veldig seriøse ut mot meg. Jeg gulpet og åpnet munnen. Hva kunne jeg egentlig si? Jeg rødmet enda mer før jeg følte en varm følelse bre seg over hele kroppen min og jeg tok et forsiktig skritt mot Leon før jeg slang armene mine sjenert rundt ham.

"Tusen takk," hvisket jeg til ham. For første gang på lenge fikk han meg til å føle meg...

Vakker.

Han klappet meg varsomt på ryggen før han smilte igjen. "En ære å ha få møtt deg, fru. Collett. Du er en aldeles nydelig, ung og vakker dame og dine talenter må virkelig utnyttes."

Jeg smilte enda en gang mot ham og hadde bare så lyst til å omfavne ham igjen. Den følelsen jeg fikk fra ham. At han brydde seg, åh - de viste virkelig hvordan man fikk folk til å bli glad i dem på så kort tid. "Men, men - kjapp, kjapp. Publikum er nok henrykt på å få møtt deg der ute. La oss få fikset deg litt før du går ut og møter fans."