9.

1.3K 107 13
                                    

        Xh ishte tip i heshtur, afersisht. Fliste ne momentet e duhura, gjithnje me fjale te thjeshta e nuk kerkonte shume shpjegime. Me te ndihesha gjithnje rehat dhe s'mbaja mend ndonje here qe te ishim zene bashke. Dinte kur te me ndihmonte dhe asnjehere nuk ishte sjelle ndryshe nga mire.

Ne makine po mbizoteronte qetesia prej shume minutash dhe aty ketu po behesha gati te luaja Fruit Ninja ne celular nga merzitja por me dukej sikur do behesha e bezdisur. Xhoi dukej paksa i inatosur ne fytyre por prape si njeri frikacak qe jam nuk kisha guximin ta pyesja cfare po ndodhte. I hodha veshtrimin me shpresen se do ta vinte re por nuk funksionoi.

-Pra ke njohur Jokerin. - ia behu ai papritmas.

U terhoqa pak e shtangur por e hoqa mendjen shpejt dhe mendova per nje pergjigjje.

-Po. -pohova duke pare drejt.

-Si te duket? -pyeti ai, qe dhe nga pamja dukej se po i shtrengonte dhembet ne goje gati per ti thyer.

E pash pak e trembur, por s'e merrja vesh pse ishte i inatosur.

-Tipik. -iu pergjigja. -Si shumica e djemeve vlonjate sot.

Tundi koken dhe nuk foli per ca kohe. Ne makine mbizoteroi prape qetesia.

-Te pelqen?

Zmadhova syte si idiote dhe iu ktheva e tronditur. E kishte thene vertet ate fjali apo me benin veshet mua? E per me teper cfare i interesonte ketij?

-Si? pyeta me ze paksa te larte. -Cfare thua?

Me ktheu veshtrimin i inatosur gjer ne palce e me pas tundi koken duke buzeqeshur ironikisht.

-Ca pate o la? Dhe sa per informacion nuk e pelqej.

Rrotulloi syte i bezdisur dhe nuk foli me. Ishte e qarte se nuk me besonte por e kishte nje arsye se pse me pyeti.

-Xh do me thuash cfare te hipi apo jo? E di shume mire qe durimin e kam me pakice. Fol.

-Lere fare, ok?

-Jo. -mohova. -Me thuaj tani ca ke.

-Thjesht qendroji sa me larg? -me tha teksa arritem tek Rossman.

E papritmas fytyra e tij u kthye ne te trishtuar, sikur te ishte nje qen qe s'i kishin dhene per te ngrene.

-Xh...

-Nuk dua te te ndodhi gje. Nuk e meriton. -me nderpreu ai i shqetesuar.

-Nuk kam kohe per gjera cupelinash, ti e di kete me se miri. Ti e di ca kam kaluar dhe sa perpiqem t'ia dal mbane. Dhe ne qofte se shqetesoheshe per kete budallek mund te ma thoshe e me pare, te pakten do sqaroheshim. Tani po e quaj te mbyllur si muhabet dhe shpresoj vertet te mos permendet me. E njohim mjaft njeri tjetrin per aq. -i thashe e vendosur.

-Me fal. -tha ai duke mbyllur syte. -Ishte e momentit.

-Nuk ke pse kerkon falje. Ajo bisede mori fund tashme. -iu pergjigja. -Faleminderit qe me solle, shihemi neser si gjithnje.

Buzeqesha imet dhe dola nga makina duke mbyllur me kujdes deren, po pa pare nga Xh. Nuk e kuptova fare pse me tha ato fjale. Kush na qenka ky Joker kaq i rrezikshem dhe pse Xhoi duhet te bente keshtu?

Mora fryme thelle dhe hyra ne supermarket. Duhet te blija kristaline dhe puder, por mendjen e kisha ne univers tjeter.  U drejtova tek pjesa e makiazheve dhe fillova te kerkoja ate dreq puder.  E aty celulari im filloi te binte pa pushim. E hapa paksi fshehtazi nga veshtrimet e njerezve dhe ula koken.

-Degjo, jam-

-Te dua. Te adhuroj dhe betohem se kur nuk te shoh cdo dite me vjen te plas e me duket sikur nuk marr fryme. Kam provuar ti qep gojen vetes po jam debil e nuk mundem dhe e di qe do pendohem pasi te kem mbaruar kete bisede. Po nuk kam c'te bej e marrte dreqi sepse ti je.... Nuk e di je kaq, oh Zot je thjesht ti por cdo veprim joti eshte si nje mister i vogel dhe nuk mundem te mos rri pa e zbuluar. Dua te te perqafoj cdo dite e te te them se do ia dalesh mbane, sepse e di qe do behesh dikush ne jete dhe nuk kam dyshime... Te dua

Mora veten; kisha ngelur si statuje gojehapur me celularin ne vesh. Nuk po shikoja askund. Perpelita syte vazhdimisht dhe u perpoqa te kaperceja peshtymen qe ishte thare. E shtangur pashe emrin e personit qe me kishte marre dhe aty, pikerisht aty me erdhi te vrisja veten. Ti rrasja kokes nje plumb e te perfundoja aty.

Xh.

Ndjeva syte te me digjnin e pa kuptuar po qaja. Po tani cfare te flisja? Cfare te thosha?

Une nuk ndjeja ate qe ndjente ai. Sapo lendova nje nga shoket e mi me te mire, kot se koti.

-Me thuaj qe nuk je ti. -gjeta kurajon te flisja.

-Shiko, e di qe... epo qe ti nuk.. me kthen dot ate qe thashe por, desha te te thosha se e ke gabim. Njerezit te duan Kris. Nuk esht sic mendon ti..... Je fantastike ne cdo aspekt.

-Nuk eshte e vertete. Ti e thua sepse me pelqen. -tunda koken duke fshire lotet.

-Po pikerisht kjo eshte arsyeja pse te pelqej. -tha ai nga ana tjeter. -Ti mund te besh cdo gje, thjesht beso.

-Me fal. Tani do dukem si idiote duke te thene se mund te ngelemi thjesht miq.

-Ne fakt, paksa por... Une e pranoj gjithsesi. Jam idiot.

-Jo nuk je. -buzeqesha me ne fund. -Je nje fucktard simpatik dhe i dashur.

-Ti nuk ndryshon kurre apo jo? -qeshi dhe ai me ne fund.

-Same old freak.

Folem e per pak dhe me pas, kaq. Te pakten, jemi akoma ne. Shoke.

Joker ♠Unde poveștirile trăiesc. Descoperă acum