"Marthe kan vi snakke?" jeg gnidde meg i øynene og så på Omar. "hva gjør du her?" hvisket jeg sånn mamma og de ikke skulle høre noe eller jeg vekket Sofie. Sofie pleier alltid og våkne av ingenting og nå hun hører stemmer våkner du hvert fall.
"vi må snakke" sa Omar og så på meg med et trist fjes "hvorfor?" svarte jeg litt care tilbake. "ehh, du har ikke vært på skolen på to uker og du svarer ikke på noen steder" forsatte Omar men nå med litt irritert stemme.
"du skal jo på skolen i morgen du må jo sove" sa jeg og byttet tema. "for det første ikke bytt tema og for det andre er det lørdag" jeg så litt vekk fra han og tok mobilen min for og sjekke. "åå".
"hva skjedde?" Omar så ned på armen min og så opp på meg igjen. "katten klorte meg bare" sa jeg og smilte falskt. "oj, den har jo klort deg virkelig" forsatte han. Jeg så litt vekk og himlet med øynene, jeg ville egentlig ikke snakke om det. Jeg bare ignorerte det.
"hva har skjedd mellom deg og Felix?" "han var heller ikke på skolen den første uken da du var vekke og" forsatte han. "åja, nei jeg bare" sa jeg før jeg kjente tårene presset, jeg ville ikke gråte foran Omar. Jeg gjorde alt for og holde dem inne.
"hva gjorde du?" Omar kunne se jeg ikke ville svare han, "kan du slippe meg inn?" sa Omar og jeg nikket. Jeg åpnet vinduet sånn Omar kom seg inn, da han kom inn gikk han rett og klemte meg. Det kleine var at jeg sto i tsjorte og string. Men jeg brydde meg ikke om det akkruat nå.
Omar holdt rundt meg lenge. "men tror ikke det gjør Felix noe lenger" sa Omar da vi satte oss ned på sengen. "hva mener du?" sa jeg og så ned på beina mine. "eller først når han kom på skolen var han ganske sur og ble sur man bare kom ani han klikket han, men så ble han og Maja-. "han og Maja?" avbrøt jeg han. Håper Omar kødder nå, er Felix og Maja liksom blitt noe nå?
"ja, han er hengt masse med henne i det siste, jeg vet jeg ikke burde sakt dette men jeg ville så gjerne du skulle få vite det" nå klarte jeg nesten ikke og ha tårene inne lenger. "åja, men jeg tror jeg må legge meg nå" sa jeg og så vekk fra han.
//Omar's perspektiv//
Jeg ville ikke at hun skulle være her alene, jeg viste jo godt hva det på hånden hennes var. Jeg skjønte godt hun ikke vill at jeg skal vite det, eller at jeg skulle spørre. Men jeg har veldig lyst og hjelpe henne, ikke at hun skal være her alene.
"er du sikker? jeg kan være her sammen med deg" sa jeg og smilte til henne. Hun snudde seg vekk fra meg og ristet på hodet "jeg vil bare legge meg" sa hun og smilte veldig falskt mens hun så ned i bakken. Jeg nikket og reiste meg. "hade da, jeg er veldig glad i deg Marthe" sa jeg og tok hånden hennes og dro hun opp i en klem. Jeg sto og holdt rundt henne i en stund, jeg hørte at hun gråt.
"Marthe er du sikker på at jeg ikke skal være her? vil virkelig ikke at du skal være lei deg" Marthe gikk ut av klemmen, jeg tok hånden min og tok vekk tåren hennes. Hun nikket nokk en gang og jeg bare smilte. "men kan du love meg en ting?" spurte jeg og så på henne, hun så på meg uten og svare. "kan du plis komme på skolen på mandag? det er så kjedelig uten deg, det er virkelig ikke bare jeg som vil du skal komme igjen" sa jeg for og muntre henne opp til og gå.
"jeg kan prøve" sa hun og smilte. Jeg klemte henne en gang til og kysset henne på kinnet før jeg gikk ut vinduet igjen. Jeg hadde lovet og ringe til Oscar når jeg hadde vært hos Marthe. (O=Oscar OM=Omar)
O:hallo?
OM: vekket jeg deg?
O: om du vekket meg ja
OM: ja ok men sorry, men jeg har vært hos Marthe
O: hva sa hun??
OM: nei hun sa masse, men hun sa hun skulle prøve og komme på skolen
O: hadde det skjedd noe mellom hun og Felix?
OM: Ja, tror det, hun ble hvertfall lei seg når jeg fortalte det men ble liksom care og sånn
O: stakkar
OM: ja, Felix er en dust noen ganger
O: ja, han og Ogge skal komme her i morgen kommer du og?
OM: ja, kanskje må sjekke hva jeg skal
O: okei men god natt.
//Marthe's perspektiv//
Omar gikk og jeg gikk bort i sengen min, fant fram øreproppenen mine og satte på deppelisten min på spotify. Jeg prøvde og sove men jeg gråt så mye at til slutt ble jeg så trøtt at jeg gråt meg i søvn. "god morgen" sa mamma, jeg åpnet øynene og hun satt på sengen. "god morgen" sa jeg care og lukket øynene igjen. "skal du ha frokost?" spurte hun og reiste seg, jeg ristet på hodet og prøvde og sove igjen.
Jeg skrudde på mobilen siden den hadde vært avslått si snart to uker. Jeg gadd ikke og sjekke alle meldingene Omar og dem hadde sendt. Jeg sjekket instagram og sjekket noen dm'er. *god bedring Marthe* *bli frisk snart* *vi savner deg* jeg hadde fått masse dm'er fra foooers. De trodde sikkert jeg var syk men det var jeg jo ikke.
Glad ble jeg for dem, men jeg orket ikke og åpne alle og svare på alle. Jeg så igjennom instagram og så på bildene folk hadde lagt ut. Ogge hadde lagt ut et bilde av oss som ble tatt når vi ble kjent og så sto det *denne jenta er syk, alle må si god bedring til henne og oppmuntre henne<3* (på engelsk hah)
Jeg ble enda gladere for den og jeg kommenterte to rosa hjerter. Jeg gikk innpå do og fra doen kan jeg høre ganske godt opp. "Marthe er syk så jeg tror ikke du skal gå ned" hørte jeg mamma si, jeg sjappet meg på do og gikk ut igjen.
"kan du få den typen din til og dra seg til helvete vekk fra Maja, han skal ikke få knuse henne" "hun vil ikke være venn med meg lenger" sa Julia og begynte og gråte. Jeg så på henne, "går det bra?" sa jeg usikkert og gikk mot henne.
"nei ser det sånn ut?" Jeg og Maja var så gode venner, hun var den jeg likte best i gjengen og nå vil hun ikke være venn med meg lenger for jeg fortalte hun at hun ikke kan bli sammen med eksen til bestevennen sin" sa hun menst hun hulket og gråt. "sammen?" sa jeg og kjente det stakk i hjertet.
//
Dere kan si ifra om det blir for mye drama eller noe:)
Kommenter og vote for mer :D
//
