Vi var kommet hjem fra skolen. Lasse skulle komme til meg, men han måtte gjøre noe.
Nå ligger jeg bare i sofaen og ser på tv. Og Isac er oppe på rommet mitt og sover eller hva faen han gjør.
Isac har enda ikke sakt noe til meg hvorfor han ble så sen. Av en grunn plager det meg litt... Kanskje jeg burde spørre han?
"Ja.. Det skal jeg gjøre" sier jeg til meg selv, og reiser meg opp fra sofaen. Jeg jogger opp trappen og til rommet mitt.
Der ligger han i sengen og spiller på mobilen. Isac har enda ikke lagt merke til at jeg står og ser på han. Jeg banker forsiktig på veggen ved siden av døren.
Isac vender blikket sitt fra mobilen sin til meg.
"Er det noe?" Spør han.
Jeg går helt bort til sengen og setter meg ned på siden av han.
"Hva gjorde du før du kom til skolen?" Spør jeg.
Blikket hans stivnet helt.
"Ingenting" mumler han og ser ned på mobilen igjen.
"Er det noe du ikke forteller meg?" Spør jeg og røsker mobilen ut av hendene hans.
"Hvorfor i helvete gjorde du det?!" Sier han og ser på meg med smale øyner.
"Kan du fortelle meg hva du gjorde?!" Spør jeg igjen.
"J-jeg..møtte moren min" stammer han fram.
"Moren din?! Er ikke hun dø da?" Spør jeg og ser på han med store øyner.
"Trodde jeg å.. Helt til hun ringte meg" svarer Isac og sukker tungt.
"Okei.. Vent litt.. Jeg skjønner ingenting nå" sier jeg forvirret.
"For å være ærlig, skjønner jeg heller ikke noe" sier han og smiler svakt.
"Er du sikker på at hun er moren din da?" Spør jeg.
"Ganske" svarer han enkelt.
Jeg skjønner ikke hvorfor han skjulte dette for meg.. Jeg gidder ikke å spørre han om det...kanskje jeg ikke vil vite det.
"Her" sier jeg og gir han tilbake mobilen sin.
Jeg reiser meg opp fra sengen.
"Zoe.. Ikke gå" sier Isac og tar tak i handen min.
Isac flytter seg litt lenger bort i sengen og lager plass til meg.
Jeg smiler svakt og kryper opp i sengen.
"Kom her" sier Isac og presser meg mot seg. Jeg legger hodet mitt forikig på brystet hans, og den ene armen min rundt han.
"Jeg er lei meg for at jeg ikke fortalte det til deg" sier Isac, og jeg kjenner en varm hand på ryggen min.
"Det går bra" sier jeg.
"Så bra" hvisker han og kysser meg på hodet.
Jeg smiler svakt.
Hver gang Isac er på siden av meg eller klemmer meg er det som at hele livet mitt er perfekt med ingen problemer i det hele tatt. Men med en gang han ikke er der.. Husker jeg hele tide alt som har skjedd..og at jeg bare har lyst til å ta selvmord....
