Klokken nermet seg 7.
Jeg sto på badet å sminket meg litt mer en vanlig. Og tok på meg den eneste kjolen jeg hadde(bilde). Jeg hater å gå i kjoler.. Men for i kveld går det fint.
"Kommer du?" Roper Isac nedenfra.
"Ja snart" roper jeg tilbake. Jeg tar på meg et smykke jeg fikk av moren min før hun døde. Jeg har det bare på under noe viktig eller spesiellt. Jeg ser meg en siste gang i speile før jeg løper ned trappen og til gangen der Isac står å venter.
"Wow" sier Isac og ser på meg med store øyner.
"Wow slev" sier jeg. Isac hadde på seg en dress. Fin, kjekk wow.
"Jeg trodde virkelig ikke at du skulle ha på deg kjole" sier han og gir meg jakken min.
"Hvorfor trudde du ikke det?" Spør jeg og tar jakken på meg.
"Du går aldri i kjoler" svarer han.
"Jeg går bare i kjoler når det der noe viktig" sier jeg.
Isac åpnet døren til meg. Jeg smiler stort og går ut.
"Så hvor skal vi?" Spør jeg når vi har kommet ut i den kalde vinter luften.
"Vi skal på den fineste restauranten jeg vet om" svarer han.
Vi var kommet inn på restauranten. Nå satt vi bare å ventet på maten.
"Dette er fint" mumler jeg og ser meg rundt.
"Jeg håpet på at du likte det" sier Isac, og jeg kan se i sideblikket mitt at han ser på meg.
"Hva ser du på?" Spør jeg og snur blikket mitt mot han.
"Jeg ser på hvor nydelig du enklig er" svarer han. Det ser ut som at han skal drømme seg bort eller noe.
"Ikke se på meg! Det er ubehagelig" sier jeg med en babystemme.
Isac ser rett ned i bordet uten å si noe.
"Her er maten deres" sier en servertør og holder to tallerken i hendene.
"Tusen takk" sier vi når vi får maten.
"Da får det søte kjærsteparet kose seg videre på daten" sier servitøren og smiler til oss.
"Vi er IKKE kjærester" sier jeg og legger press på ikke.
"Å det var trist.. Dere er veldig søte sammen" sier servitøren og går med kjappe skritt bort.
"Hva faen feilet det han?" Spør jeg og ser på Isac med er sint blikk.
"Vet ikke... Men vi er ganske søte sammen" sier han og smiler stort.
"Sikkert" mumler jeg og begyner med å spise.
"Kan ikke du si noe mer om deg som jeg ikke vet?" Spør Isac etter en stund.
"Hva skulle liksom det være?" Spør jeg og ser skeptisk på han.
"Jeg vet ikke.. Bare fortell no" sier han.
"Okei.. Du vet moren min tok sitt eget liv etter foran øynene mine..Vi hadde et ganske godt forhold jeg å moren min, så det var ganske tungt å vite at hun var død, selv om at jeg bare var liten.." Jeg stoppet og snakket. Jeg drakk en slurk av Colaen min før jeg startet igjen.
"Så når hun døde ble jeg sendt til et sånn hus de tar vare på unger. Etter noen månder der fikk jeg flytte hit sammen med Nina da... Det gikk fint de første årene sammen med hun, helt til alt bare ble helt fucka opp for meg"
"Hvordan fucka opp?" Avbryter Isac meg.
"Jeg begynte med kutting.. Og minner fra da moren min drepte seg selv.. Og at jeg var helt alene"
"Å" er det eneste Isac sier.
"Så da møtte jeg jo Lasse og kompisene hans.. De ble mine bestevenner. Nina var helt for jævelig, så da begynte jeg å hate henne. Miste all respekten for henne. Og det hjelper jo lite når hun kommer hjem en dag og sier at en til kid skal flytte hit.. Og du vet hva som skjer videre" sier jeg og sukker.
"Så du hadde et bra forhold før alt ble helt fucka?" Spør han ivrig.
"Ja.. Hun var jo den eneste jeg hadde da" svarer jeg.
"Å.." Er det eneste som kommer ut av munnen til Isac igjen.
"La oss nå ikke tenke på det! Dette er meninge at det skal bli en fin kveld" sier jeg og smiler.
