"Isac, ikke dra fra meg, jeg trenger deg" roper jeg til han.
"Du var utro! Jeg gidder faen ikke å være her" roper Isac sint tilbake.
"Vær så snill! Jeg ber deg" sier jeg gråtkvalt.
"Jeg er lei meg Zoe" sier han og i det neste sekundet hopper han ned fra brua.
"ISAC!!!" Skriker jeg etter han. Jeg hører ett plask av at han lander i vannet.
Jeg våkner brått opp. Det var heldigvis bare en drøm. Jeg setter godt på stolen igjen. Isac ligger enda der å sover, tror jeg siden maskinene piper i jevne mellomrom.
Prutselig lager magen min en lyd.. Jeg er sulten. Mat.
Jeg reiser meg opp fra stolen.
"Kommer snart tilbake" sier jeg og kysser Isac på kinnet.
Jeg går ut av rommet og til den lille kafén som var her.
Det var ikke så mye mat her, men nok til å få meg mett.
Jeg tok bare en stor sjokolademuffins, og gikk til kassa for å betale.
"Skal du bare ha det der?" Spør dama som står i kassa.
"Eh.. Ja" svarte jeg.
"Ta deg noe å drikke å" sier dama og smiler.
Jeg sukker og går tilbake å henter en iste.
"Da blir det 55kr" sier dama.
Jeg gir henne pengene.
"Takk takk" sier dama og tar imot pengene.
Jeg tar tak i muffinsen og isteen, og går med sakte skritt bort til rommet der Isac ligger.
"Hei du" sier jeg og setter meg ned på stolen.
Jeg spiser fort opp muffinsen og drikker opp isteen.
Å hører på di gjevne pipelydene er ganske behagelig, samme med den der klokka som henger på veggen som tikker.
Jeg ser meg rundt i rommet. Bare hvite vegger og to store vinduer. Jeg går bort til vinduet. Vi var i 7.etasje så det var ganske langt ned. Man kunne se utover hele byen. Alle menneskene som gikk der nede på bakken så veldig små ut. Noen løp for å rekke trikken eller en buss, mens andre bare tok livet med ro.
"Zoe" hører jeg prutselig en svak stemme si. Jeg snur meg fort mot senga.
Isac er våken!
________________
Sorry denne del ble veldig kjedelig og dårlig.
