"SE HVA DU HAR GJORT NÅ!" Roper jeg sint og reiser meg fort opp fra sofaen.
"Drama" hvisker den en mannen, men han hvisker det høyt nok til at jeg kan høre det.
"Å fy faen! Du syns dette er jævlig morsomt ikke sant?" Spørr jeg og snur meg mot han.
Mannen nikker og smiler.
"Din lille jævel" sier jeg og slår han så hardt jeg kan i ansiktet.
"Pass deg lille unge" sier den andre mannen og tar opp en pistol fra lommen.
"Vi tar han!!!" Roper Mikel.
Jeg løper så fort jeg kan ut av døren med Mikel og kompisene hannes hakk i hel. Jeg ser at Zoe sitter uten for huset.
Jeg drar henne fort opp fra bakken.
"Kom vi må stikke" sier jeg stresset og ser bak meg etter Mikel.
"Hva? Hvorfor ?" Spørr hun.
"VI MÅ BARE DRA" roper jeg og de andre kommer nermere oss. Jeg tar tak i armen hennes og drar henne etter meg. Zoe begyner raskt å løpe.
Prutselig hører jeg ett skudd bli avfyrt bak oss.
"JÆVEL UNGER KOM TILBAKE" roper mannen.
Jeg løper bare fortere og det samme gjør Zoe.
Heldigvis hadde ikke de så bra kondis som jeg og Zoe hadde, så vil løper fra dem.
Etter en stund med løping stopper vi opp på siden av hotellet.
"Hva faen var det?" Spørr Zoe og ser forvirret på meg.
"Jeg ble så sur på det faren din sa at jeg slo en annen mann, også klikket di litt" Sier jeg og smiler uskyldig.
"Hvorfor slo du han?!" Spørr Zoe og hever stemmen sin litt.
"Fordi han sa drama, og det irriterte meg" svarer jeg.
"Du..bare glem det! Faren min ville ikke se meg, det var jo akkurat det jeg sa" sier Zoe og sukker tungt.
"Jeg viste ikke at han var slik" unnskyldt jeg.
"Ikke jeg heller. Kan vi bare dra hjem nå? Lasse venter sikkert på meg" sier hun og går inn i hotellet. Jeg følger etter henne.
"Zoe? D-du?" Sier jeg og setter handen min på skulderen hennes.
"Hva?" Spørr hun irritert og snur seg mot meg.
Før jeg fikk tenkt meg om bøyer jeg meg mot henne og kysser henne på de myke leppene.
ZOE's pov
Prutselig lener Isac seg mot meg, og leppene hans treffer forsiktig mine. Av en eller annen grunn kysser jeg tilbake.
Jeg trekker meg litt unna og ser overasket på han.
"J-jeg" sier han, men får ikke sakt noe mer før jeg kysser han. Av en grunn er det noe som bobler inni meg. Akkurat som at tusen sommerfugler er inni magen min. Jeg kjenner meg glad og lykkelig.
Æsj fy faen! Det liker jeg ikke.
Jeg trekker meg fort unna.
"H-hvorfor?.. Du? Kysset meg tilbake?" Spørr Isac og ser forvirret på meg.
"J-jeg vet ikke hva som skjedde" svarer jeg og løper inn til heisen.
"Zoe!" Roper Isac bak meg og kommer løpende.
Heisen klarer seg akkurat å lukke seg igjen før Isac kommer.
Heisen stopper og jeg går ut av den og løper til rommet.
Jeg tar alle tingene mine og leter frem kofferten. Jeg sitter den på sengen og starter å pakke.
"Zoe? Hva gjør du?" Hører jeg en stemme si. Isac.
"Hva ser det utsom?" Spør jeg og fortsetter med å pakke.
"Hvorfor pakker du?" Spør han.
"Fordi det var en stor feil med å komme hit" svarer jeg og sukker oppgitt.
Jeg kjenner en hand på ryggen min.
"Så lenge jeg er sammen med deg er det aldri en feil" sier Isac i øret mitt.
Ordene varmet meg på en rar måte. Jeg ser trist opp på han.
"Alt dette er bare feil!! Dra hit, møte pappa, være sammen med deg hit, kysse deg" sier jeg med en sint stemme.
"Hva faen har du imot meg?!" Roper Isac.
Når jeg tenker meg om... Har jeg enklig ikke noe i mot han. Det er bare at jeg bestandig føler med litt rar når jeg er på siden av han.
"J-jeg.. Vet ikke" sier jeg lavt og vender blikket mitt mot kofferten igjen.
"Kan du slutte å hate meg og begyne å elske meg slik jeg elsker deg" Sier han.
Munnen min åpnes av overraskelse.
Han sa at han elsker meg...
