Legen ser trist på oss.
"Nina er dø" sier legen...
"Nei?! Det kan ikke være mulig!!" Sier jeg og flere tårer triller ned kinnene mine.
"Det er veldig trist for dere.." Sier legen for å 'trøste' oss.
"Først stikker pappa av, og så dør mamma og nå!! Er faen meg forstermoren min dø" sier jeg gråtkvalt.
"Zoe.. Jeg vet ikke hva jeg skal si" sier Isac trist.
"Du trenger ikke å si noe!!" Sier jeg sint og løper bortover gangen. Jeg vell bort, bort fra dette.NÅ.
Jeg kan se at Lasse sitter å venter på oss på vente romme. Jeg løper inn til han og klemmer han hardt.
"Hva skjer?" Spørr han og klemmer meg hardt tilbake.
"N-Nina.. Er d-dø" sier jeg og enda flere tårer triller ned kinnene mine.
"Det var trist å høre" sier Lasse og trekker seg forikig ut av klemmen. Jeg kjenner to hender på kinnene mine.
"Det kommer til å gå bra" sier Lasse og kysser meg på pannen. Jeg ser foriktig opp på han. Lasse tørker tårene mine vekk.
"Vi må hjem nå" sier Isac bak meg. Jeg snur meg forsikig mot han og nikker svakt.
Isac åpner døren til meg og vi går inn.
"Dette skal vi klare" sier Isac.
"Håper det" sier jeg og går opp trappen. Jeg er ikke humør til å snakke til noen.. Vil bare sove for alltid.
Jeg legger med ned i sengen og trekker dynen over meg...
4/5
