Jeg våknet brått opp.
Jeg ser fort rundt meg, Lasse.
Lasse er her.
Jeg har nettopp hadd verdens verste drøm.
Den handlet om at folk jeg var glad i, forlot meg helt.
Jeg finner frem mobilen min og skjekker om at jeg har fått noen meldinger.
Det var noen, men alle var fra Nina... Så de gidder jeg ikke å se.
Eller... Isac.. Hun har skrevet noe om han.
Nina: Glemte å fortelle at Isac har noen problemer.. Plis bli snill mot han! Og pass på at han ikke stikker av.
Hva mener hun med problemer? Hvorfor i helvete skal jeg passe på at han ikke stikker av når hun sa at han skulle passe på meg.
"Lasse?" Spørr jeg og ser på han.
Han ligger bare der fredelig og sover som en baby.
Lasse rører litt på seg, og åpner øynene sakte.
"Lasse, vi MÅ finne Isac nå" sier jeg og reiser meg opp fra sengen.
"Hvorfor?" Spørr han og ser rart på meg.
"Nina sendte meg en melding om at han hadde noen problemer" svarer jeg.
"Viste du ikke det!?" Sier Lasse og ser overasket på meg.
"Nei? Vet alle det unntatt meg eller?" Sier jeg og skifter til andre klær.
"Ja! Han der duden har hatt problemer siden moren hans døde"
"Da kan vi jo ikke vente! Vi må finne han nå" sier jeg og går til badet.
Jeg børster håret mitt fort og setter det opp.
Så vasker jeg ansikket mitt og sminker meg lett.
"Kommer du?" Spørr jeg og lener meg mot veggen.
"Snart" svarer Lasse.
Jeg himmler med øynene.
Lasse måtte selvfølgelig spise, og når han spiser så spiser han mye.
"Lasse kom nå!!" Sier jeg utålmodig.
"Jada!" Sier Lasse og kommer ut av kjøkkenet med munnen full av mat.
"Stygging" ler jeg og går ut døren.
Lasse følger like bak meg.
"Hvor kan Isac liksom være?" Spør Lasse etter en stund.
"Vet ikke, jeg tar å ringer han" sier jeg og tar opp mobilen.
Jeg finner fort frem til nummeret hans.
"Svarer han?" Spørr Lasse.
"Nei" svarer jeg og legger på.
Jeg sukker tungt.
Det er veldig kaldt ute, så han er sikkert ikke ut.
"Vi kan dra til hore vennene hans" sier jeg.
"Du mener vell Lisa og Sandra?" Spør Lasse.
Jeg nikker og går mot huset til Lisa.
Huset er ikke langt unna, så det går fort å gå dit.
Lasse banker på døren. Og ut kommer Lisa..
"Har du sett Isac?" Spør jeg og ser alvorlig på henne.
"Hvis jeg har sett han, har ikke jeg sakt noe til dere" svarer Lisa.
"Vet du hvor han er da?" Spør Lasse.
"N-nei" svarer hun.
Lisa er verdens dårligste i å lyve, så han må være her.
"Vi kommer inn" sier jeg og går forbi henne.
"Dette er innbrudd" roper hun sint.
Jeg bare himmler med øynene og går inn døren.
Jeg har vært her før for noen år siden, så jeg husker hvor rommet hennes er.
Jeg går i en lang gang helt til jeg kommer til en dør der det står ' Lisa'. Selvfølgelig.
Jeg åpner den forsiktig.
"Endelig kom du" sier Isac når jeg kommer inn. Han sitter i sengen og holder på med mobilen sin.
"Hei Isac" sier jeg.
"Hva... Du.. Hvor er Lisa?" Sier Isac og ser forvirret på meg.
"Vet ikke akkurat nå.. Men du må hjem nå" sier jeg strengt.
"Du er ikke moren min"
"Nei, fordi moren din er død" sier jeg.
"Hvis du nevner henne igjen er du dø!!! Forstått?" Sier Isac og ser VELDIG sint på meg.
"Okei, jeg skal ikke nevne den DØDE moren din på nytt" sier jeg for å gjøre han sint.
Han reiser seg fort opp og går med bestemte skritt mot meg.
Han hever den ene armen for å slå meg.
"Jeg bare køddet okei" sier jeg forsiktig.
"INGEN KØDDER MED MEG!!" Roper han i øyet mitt.
Isac snur seg fort rundt og kaster den nermeste tingen som er på siden av han i gulvet.
"Isac.. Ta det med ro" sier jeg.
Han kaster enda en ting i gulvet.
"Hva faen skjer her?!" Hører jeg Lasse si bak meg.
Jeg snur meg fort mot han.
"Jeg køddet bare litt med han" sier jeg.
"Få han til å roe seg ned NÅ!!" Sier Lasse, mens en til ting blir kastet ned i gulvet.
Jeg snur meg mot Isac igjen, og går forsiktig mot han.
"Isac, jeg mente virkelig ikke det jeg sa.. Sorry" sier jeg.
Han ser på meg med svarte øyner.
"Klem han" sier Lasse bak meg.
"Hva faen?! Nei aldri" sier jeg uten å ha blikket mitt fra Isac.
"Gjør det!!" Kommanderer Lasse.
Jeg sukker og legger armene min rundt han.
Isac klemmer meg hardt tilbake, men ikke slik at det er ondt.
"Takk" sier Isac prutselig.
Jeg smiler svakt, av en grunn føler jeg meg mye tryggere nå.
Jeg trekker meg forsiktig unna, det samme gjør Isac.
Han ser på meg med noen tårer i øynene.
