"Zoe, du er så delig" sier Isac og tar hendene sine på hoftene mine.
Han klemmer meg hardt inntil han.
"Jeg vet jeg er det, Isac" sier jeg og ser opp på han.
"Hei, Alle sammen!!" Roper prutselig Lasse nedefra.
Isac ser forskrekket på meg.
"Hei, Lasse kom hit" roper jeg tilbake.
Jeg hører skritt løpe opp trappen.
"Hva skjer her?" Spørr Lasse.
Isac går forsiktig ifra meg.
"Han prøver seg på meg" sier jeg og setter armene i kryss.
"Du lille kuk unge!!" Sier Lasse og slår Isac hardt i ansiket.
Han faller ned på gulvet.
"Du trengte ikke å slå han!" Sier jeg og ser på den stakkars Isac som ligger på gulvet.
Jeg syns enklig ikke synn på han i det hele tatt.
"Hvorfor i helvete slo du meg?" Sier Isac og reiser seg opp.
Og Han holder der han ble slått.
"Lasse nå tar vi det helt med ro, Og Isac du kan bare dra til helvete!!" Sier jeg sint.
Isac sparker hardt i veggen.
Han ser sint på meg med nesten svarte øyner.
"Isac gå for faen!!" Sier jeg.
Øynene hans er enda festet på meg, men nå er de mer di brune øyne hans.
Isac går sakte ned trappen, men fort løper han ut døren og lukker den hardt att.
"Hva skjedde enklig?" Spørr Lasse.
"Ingenting" mumler jeg og går inn på rommet mitt.
Lasse kommer små løpende etter meg.
Jeg slenger meg ned i sengen, det samme gjør Lasse.
"Jeg tror jeg sovner snart" sier jeg og gjersper.
"Samme" sier Lasse.
"Var ikke du på fest?" Spørr jeg.
"Jo, men så fikk jeg melding fra deg" svarer Lasse.
Jeg får ikke ut av hodet mitt hvorfor Isac klikka helt, eller hvorfor han prutselig stakk av. Kanskje det var at jeg sa at han skulle dra. Men hvor kan han liksom vare nå...!?
