Dama som jeg snakket med og kjørte meg til sykehuset heter Anita. Hun fortalte at Isac hadde en veldig stor hjernerystelse og brukkende ribbein, og at han ligger i koma.
Hun sier også at jeg enda ikke kan gå inn til han...
Så nå sitter jeg bare her å venter på at Lisa skal komme.
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjorde noe mer? Eller oppdaget at bilen kom?
Han reddet meg, men gjorde slik at han selv ble satt i fare.. Jeg skulle ha gjort noe!
Ah, jeg er så jævla usmart.
Jeg har vært alt for mye på sykehuset... Mistet alt for mange. Hvis jeg mister han nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre lengere.
"Zoe?" Sier en stemme, og jeg blir bryt ut av tankene mine.
"Hæ?" Sier jeg og ser opp.
Det er Anita.
"Vil du se han?" Spør hun og smiler vennlig.
"Er han våken?!" Spør jeg og hopper opp fra stolen.
"Nei beklager, men du kan gå å se han nå" sier Anita.
Hun føler meg bort til rommet der Isac ligger.
Jeg vet ikke om at jeg kan tåle å se Isac sånn... Er det verdt det å gå inn?
"Skal vi gå inn?" Spør Anita. Jeg bare nikker sakte med hodet, og hun åpner døra.
Vi går lenger inn i rommet.
Maskinene på rommet piper i mellom jevne mellomrom. Og i sengen ligger Isac med øynene lukket.
Jeg kjenner at tårene begyner å presse på.
Alt jeg kan tenke er at hvis jeg mister han, mister jeg alt. Jeg går nermere senga.
"Isac?" Hvisker jeg og tar tak i handa hans. Handa er kald og slapp... Det er nesten som han er dø.
"Går det bra med deg?" Spør Lisa. Jeg kjenner en hand som lander på skuldra mi.
"Nei" hvisker jeg nesten.
"Dette kommer til å gå bra"sier Lisa.
"Du skjønner ikke! Han kan dø for faen! Han er den eneste jeg har" gråter jeg.
Handa som var på skuldra mi forsvinner.
"Jeg er bare så redd" gråter jeg og snur meg mot Lisa.
"Jeg skjønner det" sier hun og klemmer meg. Jeg klemmer henne foriktig tilbake.
"Har du spist noe? Er du sulten?" Spør Lisa og går ut av klemmen.
"Ehe..Jeg er mest trøtt, hvor mye er klokken enklig?" Spør jeg og ser meg rundt i romme etter en klokke.
"Snart 6 på morgen"
"Vil du dra hjem og sove?"
"Nei, jeg vil være her" sier jeg og setter meg ned på en stol som sto bak meg.
"Ja vell, jeg drar hjem, ring hvis det er noe" sier Lisa og forsvinner ut av rommet.
Jeg sukker og snur meg mot Isac.
Han ser så fredelig ut der han ligger.
"Hvorfor skjer detta alltid med meg, jeg har bare uflaks , alle jeg kjenner dør framfor øynene mine" sier til meg selv.
Jeg sukker og legger hodet mitt på sengekanten. Like etter på sovner jeg...
________________
Mer?
