Jeg sitter enda i fanget til Isac. Han ser meg inn i øynene, og de brune øynene hans skinner mot meg.
"Du er nydelig" mumler han lavt, men ikke så lavt at jeg ikke kunne høre det.
Jeg rødmer og ser ned i fanget mitt.
"Det er jeg ikke!" Protester jeg.
"Zoe.. Du er den mest nydeligste jenta jeg vet om" sier Isac.
"Slutt! Ikke si det, jeg hater å føle meg svak" sier jeg og reiser meg opp fra fanget hans.
"Jeg vet, det er liksom derfor jeg gjør det" sier han og drar meg mot fanget hans igjen.
"Isac.. Jeg vil gå nå!" Sier jeg og prøver å reise meg opp igjen, men blir fort dratt ned.
"Du får gå hvis du kysser meg" sier Isac og smiler ekkelt.
Skal jeg kysse han...? Isac er jo en jævla god kysser da.. Så det frister jo veldig med de myke leppene hans.
"Jeg vet du vil" sier Isac og drar handen sin gjennom håret.
Jeg vil jo... Men hva faen liksom?! Kysse han er ikke bra for meg.
Jeg prøver å reise meg opp igjen, men blir dratt tilbake. Denne ganger hardere og fortere slik at jeg kresjer leppene mine inntil hans.
