LASSE'S Pov
Klokken er sikkert snart 1 på natten da mobilen min ringer.
Det er et nummer jeg aldri har sett i hele mitt liv, men jeg svarer uansett.
"Hei, er det Lasse lipponen?" Sier en dame i den andre enden.
"Ja? Hvem i helvete er det jeg snakker med?" Spørr jeg.
"Sykehuset, Nina har vært i en ulykke! Vi fikk ikke tak i noen andre og Nina sa jeg skulle ringer bestevennen til Zoe?" Sier dama.
"Ja jeg er bestevennen til Zoe! Skal jeg si ifra til henne?" Sier jeg stresset.
"Ja takk" svarer damen og legger på. Jeg legger mobilen i lommen og løpe ut døren og til gangen.
Jeg tar på meg skoene og løper ut døren.
Zoe bor ikke langt unna så det går fort å springe.
Heldigvis var ikke døren låst. Jeg åpner den fort å løper inn til stuen. Da et syn jeg aldri hadde trudd jeg skulle se.
Zoe og Isac ligger å sover sammen på sofaen. Det verste av alt er at Isac holder armen rundt henne.
Jeg går til sofaen og rister i Zoe.
"Hmmmm... Hva er det?" Spørr hun trøtt med øynene lukket.
"Nina har vært i en ulykke! Vi må til sykehuset nå" sier jeg stresset. Hun åpner øynene raskt og ser på meg.
"Lasse? Hva i? Hvorfor? Hæ?" Sier hun forvirret.
"Hvem er det?" Sier en tørtt Isac.
"Isac! Vi må til sykehuset nå!" Sier Zoe og hopper ut av sofaen og det sammen gjør Isac.
Vi kommer oss raskt på sykehuset.
"Dere er vell forsterungene til Nina?" Spørr legen.
"Ehe.. Ja" svarer Zoe.
"Bare gå til rom nr 670" sier dama og Isac og Zoe løper bortover gangen.
ZOE' Pov
Vi løper bortover gangen og til rommet. Jeg banker forsiktig på døren og går inn.
"Zoe, Isac, dere kom" sier Nina når vi kommer inn.
Hun så svak ut.. Veldig.
Vi går helt bort til sengen hennes.
"Kommer du til å leve?" Spørr Isac beskymret. Han har jo ikke kjent henne lenge, men jeg kan se at han er litt trist.
"Legene vet ikke enå" svarer hun. Jeg kan se hvor trist hun er.. Det gjør litt vondt å se henne slik.
"Zoe.. Det er 98% sikkert på at jeg dør snart" sier Nina med tårer i øynene.
"Men.. Hvem skal passe på meg nå?!" Spørr jeg trist.
"Du kan passe på deg selv.. Du og Isac sammen, hvis dere holder sammen går det fint" sier Nina og ser på oss.
"Jeg er lei for alle stygge tingene jeg har sakt til det.. Jeg mente det aldri! Du er som en mor for meg. Det har du vært helt siden du ble forstermoren min.." Sier jeg på gråten.
"Alt det stygge du har sakt til meg er glemt" sier Nina og en tårer triller ned kinnet hennes.
"Isac jeg må si noe til Zoe, kan du gå ut?" Spørr hun og ser på Isac.
Isac snur seg og går ut døren.
"Du og Isac MÅ holde sammen! Gjør det for meg.. Jeg vet du ikke liker han, men dere må bare det" sier Nina og legger hånden sin på kinnet mitt.
"Jeg lover.. Vi skal passe på hverandre" sier jeg og tårer triller ned kinnene mine.
"Bra! Bare husk at jeg alltid har vært glad i deg og det vil jeg alltid være" sier Nina og handen hun hadde på kinnet mitt faller slapt ned i sengen.
Øynene hennes lukker seg sakte og maskinene som hun er festet til begyner å lage lyd.
"HVA SKJER NÅ?! HALLO!! TRENGER HJELP!!!" Roper jeg forvirret og ser meg rundt i rommet.
Legger kommer løpende inn i rommet og holder på med fult av ting.
"Du må gå ut her fra nå" sier en lege til meg.
"JAMMEN FOR FAEN!!! KOMMER HUN TIL Å KLARE SEG?!" Sier jeg sint.
Legen ser bare trist på meg.
Fuck leger assa.
"HELVETE" sier jeg og løper ut av rommet.
"Hva skjer?" Spørr Isac redd.
"Jeg vet ikke" sier jeg og ser ned i gulvet. Isac går mot meg og klemmer meg hardt. Akkurat nå var det jeg trengte nå.. En klem. Jeg tar armene rundt han og klemmer meg helt inntil.
"Zoe? Isac?" Sier en stemme bak oss. Vi trekker oss sakte ut av klemmen. En lege står og ser trist på oss.
"Hva er det?" Spørr jeg gråtkvalt....
3/5
