Det var morgen og Jeg våknet av den jævlige vekkeklokken!
Jeg slo den av og reiste meg opp fra sengen.
Jeg gikk til kleskapet og fant frem noen klær og tok de på meg.
Så gikk jeg til badet og pusset tennene og vasket ansiktet.
Jeg sminket meg lett og så gikk jeg ned til kjøkkenet.
Der står selvfølgelig kjerringa.
Og med kjerring mener jeg fostermoren min Nina.
Hun er norsk da, men det er jo selvfølgelig jeg og. Men jeg har amerikanske foreldre eller hvis jeg har noen da.
"God morgen" Sier Nina og smiler til meg.
Jeg bare smiler falskt til henne og finner frem sekken min.
"Du må huske mat nå" sier hun og peker på en matpakke som ligger på kjøkkenbenken.
"Nei takk! Jeg sulter meg heller i hjel, enn å spise noe di har laget!" Sier jeg og tar på meg skoene også jakken.
"God tur på skolen! Kos deg" sier Nina og smiler som vanelig til meg med det stygge smilet sitt.
Jeg bare himmler med øyene og går ut døren.
Det var begynt å bli høst ute, så det var litt små kaldt.
Jeg skal gå til skolen, men først må jeg kjøpe noe på butikken som ligger før skolen.
Jeg tok tak i sykkelen min og sykklet til butikken.
Jeg bodde på en liten plass, så alle kjente alle.
Jeg slang ifra meg sykkelen og gikk inn i butikken.
"Hei Zoe!" Sier butikkmannen når jeg kommer inn.
"Hei" sier jeg og prøver å finne noe jeg skal ha.
"Har dere ikke baguet idag?" Spør jeg og hever det ene øyenbryne.
"Nei, det har ikke kommet enda" svarer han.
Jeg tar bare meg ett eple.
Jeg går til kassen og betaler det.
"Skal ikke du være på skolen nå?" Spørr han og gir meg noen penger tilbake.
Jeg tar opp mobilen og skjekker hvor mye klokken er.
"Faen" mumler jeg når jeg ser at klokken er snart kvart på 9.
Jeg løper ut døren og tar sykkelen min og sykkler fort til skolen.
Jeg slenger fra meg sykkelen og løper inn til klasserommet.
"Zoe! Du er forsen!" Er det første læren sier når jeg kommer inn.
"Sorry da! Jeg måtte til butikken for jeg spiser ikke maten til den jævla forstermoren min" sier jeg og setter meg på plassen min.
Vi sitter to og to i klassen. Så jeg må selvfølgelig sitte sammen med Isac.
Jeg hater han over alt på jord.
Den kjedelige timen var endelig over.
Vi gikk ut til kantinen og satte oss der for å snakke.
Og med oss mener jeg, Lasse, Danu, Alex og William.
"Skal vi møtes til deg idag eller?" Spør jeg og ser på Lasse.
"Ja sikkert! Moren min er ikke hjemme så det går fint" svarer Lasse.
"Ehm... Zoe kan jeg få snakke med deg?" Hører jeg en stemme spør bak meg.
Jeg snur meg og ser opp på......
Isac.
"Hvorfor i helvete vil du snakke med meg?" Spørr jeg og hever det ene øyenbryne.
"Fordi det er viktig" svarer Isac og ser alvorlig på meg.
Jeg sukker oppgitt og reiser meg fra benken.
Isac går bort til gangen og jeg følger etter.
"Moren min døde og faren min sier at han ikke kan ha meg.. Så jeg må flytte til forstermoren din.." Sier Isac og smiler ekelt.
"Hva faen Isac!? Er dette sant" spørr jeg og ser overasket på han.
Isac nikker som ett svar......
Jeg håper dere liker denne historen❤️
Det blir litt kjedelig sånn i starten jaja!
