Jeg har startet med å pakke ut tingene som jeg hadde med.
Bildene jeg fikk fra Lasse har jeg satt fint plasert på en hylle, som jeg har tenkt at alle bildene mine skulle være.
Jeg bruker ikke mye sminke, men har mer en de fleste. All sminken min plasserer jeg i sminkebordet.
Prutselig hører jeg noen banke på døra.
Jeg snur meg fort rundt, og der står Lisa.
"Hei" sier hun og kommer lengere inn i rommet.
"Hallo?" Sier jeg usikkert.
"Er det vennene dine?" Spør hun og ser på bildene.
Jeg nikker.
"Er du en sikkelig guttejente?" Spør hun og løfter opp bilde av alle i gjengen.
"Nja, kanskje litt" svarer jeg.
Jeg følger nøye med på hver bevegelse hun gjør.
"Er det kjærsten din?" Spør hun og setter ned det andre bilde før hun tar opp bildet av meg og Lasse.
"Nei, bare veldig gode venner" svarer jeg.
Lisa setter bilde ned igjen.
"Jeg skjønner at du har hatt det litt tungt i det siste..." Hun stopper å snakke før hun ser på meg.
"Sier du det" sier jeg sarkastisk.
"Men jeg tror det er bra for det at du bor her. Bort fra alle vennene dine..." Forsetter hun.
"Kan vi plis snakke om noe annet enn de jævla vennene mine?!" Spør jeg sint.
"Okei.. vi kan snakke om det når du føler for det" sier Lisa.
"Du vet ingenting om livet mitt! Så da skal du gi faen i å snakke om vennene mine, eller jeg i det hele tatt! Så snart jeg blir større, flytter jeg ut, så du skal ikke skape noe 'mor og datter forhold' nå" sier jeg og løper ut av rommet. Tårene mine presser på. Bare av tanken på mamma og vennene mine gjør vondt.
Jeg løper inn på rommet til Isac. Der sitter han i sengen og holder på med mobilen sin.
"Isac" sier jeg gråtkvalt.
"Hva er det?!" Spør han og vender blikket sitt mot meg.
"J-jeg...jeg vil ikke være her" snufser jeg og går mot han.
"Det kommer sikkert til å gå bedre" sier han trøstende og klemmer meg hardt.
"J-jeg tror ikke det"
"Jo, dette blir bra en gang" sier Isac og går i fra klemmen. Han tørker bort tårene mine som har rent nedover skinnene mine.
"Du har hatt en tøff dag i dag, og det er skole i morgen! Det er lurt at du sover nå" Sier Isac og ser meg dypt inni øynene mine.
"Kan jeg sover her da?" Spør jeg.
"Ja, selvfølgelig" svarer Isac.
Jeg kryper opp i sengen og legger meg godt under dynen.
"Jeg kommer snart tilbake" sier Isac og fyker ut døren.
Etter en stund sovner jeg...
