"Er du klar nå?" Spørr Isac og står i døren å venter på meg.
"Jada, bare vent to sek" sier jeg fra badet.
Jeg har på meg en svart magetopp og en høylivtsjorts. Jeg ser meg en siste gang i speilet og går ut.
"Faren kommer sikkert til å bli glad for å se deg!" sier Isac og smiler.
"Hva hvis ikke?" Spør jeg og ser beskymret på han.
"Slutt å beskymre deg så! Kom la oss gå" sier Isac og åpner døren for meg.
Jeg går sakte ut døren og den blir fort smelt igjen bak meg.
Vi går inn i heisen.
"Dette blir gøy" sier Isac og stryker meg på ryggen.
Jeg bare ser tomt på han og himmler med øynene.
Heisen stopper og vi går ut.
Bilene suser fort forbi hotellet og mennesker går forbi. Noen har det travelt, mens noen tar det bare helt med ro.
Solen står høyt oppe på himmelen og det er ikke en sky å se.
"Slutt å drøm deg Bort og kom hit" sier Isac og drar meg i armen.
"Hvor skal vi?" Spørr jeg og stopper opp fremfor han.
"*Random gate*, det er ikke så langt unna. Bare ti minutter elns" sier Isac og dra meg en gang til i armen.
"Kan du plis gi faen i det der?" Spørr jeg og ser styggt på han.
"Ro ned mensen da" sier Isac og begyner å gå.
"Vent på meg da" sier jeg og små løper til han.
"Skal jeg banke på?" Spørr Isac når vi har kommet til huset.
Jeg nikker forsikig og ser konsentrert på døren.
Isac banker hardt på døren..
"Er du sikker på at han bor her?" Spør jeg etter en liten stund med venting.
Isac åpner munnen for å si noe, men akkurat da åpner døren seg, og en høy mann med tatoveringer på armen kommer ut.
"Hei, er du Mikel?" sier Isac og dytter litt borti med med armen sin.
"Ja? hvem er dere?" Spørr mannen.
"Jeg heter Isac og dette er datteren din Zoe" svarer Isac.
Mannen bare seg overrasket på meg.
"Zoe..." Sier mannen eller faren min da.
"Jeg kan ikke tro at det er deg" fortsetter han.
"Ehe.. Det er meg i egen person" sier jeg og smiler stort.
"Kom inn da" sier han og smiler.
Vi går inn døren. Mens Isac er rett bak oss.
"Fint hus" sier jeg når vi kommer inn.
"Takk takk. Jeg har et møte i stuen, men det går sikkert fint at dere er her" sier pappa, og vi går inn i stuen.
Der satt det to mannfolk på hans alder.
"Dette er da datteren min..og?" Sier Pappa og stopper å ser på Isac. Isac åpner akkurat munnen for å si noe, men lukker den igjen.
"Han er vennen min" sier jeg raskt.
"Trudde dere var sammen?!" Sier pappa.
"NEI?! Hva faen?!" Spørr jeg og ser sjokkert på han.
"Det er faen meg ikke rart at hun er datteren din" sier en av mennene.
"Nei, det er det nok sikkert ikke" sier pappa og klapper meg forsiktig på hodet.
"Ehe? Hva skal det bety?" Spørr jeg.
"Lang historie" svarer pappa og sitter seg ned i sofaen. Det samme gjør jeg og Isac.
"Vi har god tid! Fortell" sier Isac spendt.
"Da jeg var rundt 15år møtte jeg moren din. Hun var ett år mindre enn meg. Vi kom veldig godt overens. Så noen år senere fikk vi deg..." Han stoppet å snakke og ser trist på meg.
"Hva?!" Sier Isac like spendt, eller kanskje mer?
Jeg og pappa ser bare styggt på han , og pappa fortsetter å snakke.
"Moren din begynte å komme opp med ting som ikke var sant.. Hun sa at jeg hadde voldtatt henne. Så noen dager sener dro hun og deg fra meg" forsetter han.
"Men..mamma sa at du forlot oss?" Sier jeg og ser forvirret på han.
"Hun forlot meg"
"Voldtok du henne eller ikke?" Spørr Isac.
"Kan du bare holdt att den jævla munnen din!" Sier jeg irritert.
"Jeg voldtok henne aldri.. Kanskje i den tiden hadde jeg litt problem med sinne mitt og politie" sier pappa.
"Dere er så klart i slekt! Zoe har no å noen problemer med sinne sitt" sier Isac og smiler stort.
Akkurat har jeg bare lyst til å slå han så hardt at han dør... Men pappa ser på.
Jeg trekker pusten dypt og teller til ti.
"Zoe? Går det bra?" Spørr pappa og avbryter tankene mine.
"Aldri hatt det bedre" svarer jeg og smiler fake.
Pappa ser bare rart og usikker på meg.
"Jeg tror jeg går på badet en stund" sier jeg og reiser meg opp fra sofaen.
"Ned gangen og til venstre" sier pappa med en gang.
Jeg går bort fra di og til badet.
ISAC'S pov
Zoe forsvinner bort i gangen.
"Isac, var det ikke det du het?" Spørr Mikel.
"Jo" svarer jeg.
"Kan du få datteren min ut av huset?! Jeg vil aldri se henne mere" sier Mikel alvorlig.
"Hæ? Hva mener du? Jeg trudde du var glad for å se henne" sier jeg forvirret.
"Jeg vil ikke ha noe med henne å gjøre!!! Moren hennes tar bare å passer på henne for meg!" Sier Mikel og øynene hans blir svarte.
"Moren hennes døde for flere årsiden! Og det sammen skjedde med forstermoren sin, hun døde for rundt en uke siden! Så hvem i helvete skal passe på henne?!" Spørr jeg sint.
"Ikke jeg ivertfall!" Roper han sint.
Prutslig høre jeg noen løpe og en dør blir slengt igjen...
