Finnes ekte kjærlighet?

En ny venn?

Mitt navn er Melissa. Jeg har langt blondt hår og blå øyne, og er 16 år gammel. Jeg er ikke veldig jentete, men heller ikke en gutte jente. Heller noe midt imellom. Eller som man også kan si, helt normal. Untatt en ting. Jeg har aldri hatt en kjæreste, og jeg synest det er litt flaut siden alle de andre jentene på min alder har kjæreste. Det er snart sommer ferie og jeg har ikke lenger tenkt å være "den som aldri har hatt kjæreste" lenger. Så jeg skal gjøre noe med saken. Nemlig å få meg en kjæreste i løpet av sommerferien.

Jeg puster inn den deilige vår luften, den følest så deilig, så frisk. Vinden blåser og jeg kjenner håret mitt blafre i vinden. Solen skinner og glinser i vannet. Snart sommer tenker jeg. Ikke lenge til jeg, Melissa Andreasen har kjæreste. Forhåpentligvis. Og det er allerede folk som bader nå. Jeg kommer ikke til å gjøre det, men jeg har jo massevis av tid til å bade i syden. Å som jeg gleder meg.

På vei hjem må jeg gå forbi en strand. Jeg kjenner at det blåser sand overalt. Når jeg snur meg rundt for å få håret vekk fra ansiktet kommer det sand i øyet mitt. Au tenker jeg. Før jeg har fått det ut kommer en jente bort til meg. "Hei, går det bra"? Spør hun med sin nydelige stemme. Vedder på at hun synger, siden hun har så pen stemme. "Ja" svarer jeg svakt tilbake. "Kom så skal jeg hjelpe dei hjem". "Hvor bor du"? Spør hun forsiktikt. "Jeg bor rett her borte" sier jeg. "Takk for at du hjelper meg", "bare hyggelig" sier hun.

Når vi har gått forbi stranden kan jeg så vidt åpne øyet mitt og se huset mitt. "Der bor jeg" sier jeg. Hun sier ingenting, men bare følger meg helt bort til døren, og sier hade. "Vent ikke gå" sier jeg. Hun snur seg sakte og ser på meg med de store grønne øynene hennes. "Ikke gå, du kan bli her hos meg en stund" sier jeg kjapt. "Ok" sier hun kjapt og går inn med meg. vi setter oss på sengen min og prater litt, helt til jeg bare må spørre henne om noe viktig. "Hvorfor hjalp du meg"?