Finnes ekte kjærlighet?

Alt har en sammenheng

Var navnet mamma gidde den lille jenten Andrea? Jeg kjente bare en jente som het Andrea. Det var den søte jenta jeg møtte på stranden. Hun som hjalp meg hjem. Når jeg tenker på hva mamma sa så passet Andrea beskrivelsen. Hun hadde brunt hår og grønne øyne. Hun hadde det fra Lars. Det var det mamma sa. Dumt han døde, jeg fikk aldri møte han. Han var sikkert hyggelig, selv om han var utro. Det er enda en ting jeg tenker på hadde ikke Lars vært utro hadde ikke mamma treft pappa, og da ville ikke jeg vert her i dag. Det er en rar tanke jeg grøsser av.

I dag er dagen. Andrea sin begravelse. Den har plutselig fått en større betydning for meg. Hun var min stesøster. Det var det jeg fant ut i går. Jeg er glad mamma fortalte det til meg før begravelsen og ikke etterpå. Hvorfor har hun ikke fortalt det til meg før? Er hun redd for noe? Er det noe hun skjuler? Det vet jeg ikke. Men det er noe jeg skal finne ut av.

Jeg går inn på stuen der mamma sitter. "Hei vennen" sier hun. "Hei" svarer jeg tilbake. "Hvorfor forteller du meg dette først nå?" Spør jeg henne. "Jeg hadde tenkt å fortelle deg det for et år siden, men det var en jente som kontaktet meg og lurte på om jeg var moren hennes" sier mamma. "Jeg sa at jeg var moren hennes, og hun lurte på om jeg hadde flere barn utenom henne, og jeg sa ja"." Jeg har en datter som heter Melissa" sier mamma til meg. "Hva mer sa Andrea?" "Hun sa at hun gjerne ville møte deg en dag" sier mamma. "Hva? Gjorde hun" "ja hun gjorde det vennen"sier mamma. "Vi hadde planlagt alt sammen"sier mamma stille og kryper litt sammen i stolen. "Du vet når hun møtte deg, det var planlagt". "Var det derfor hun sa at hun hadde planlagt å møte meg?" Spør jeg henne. "Ja det var nok grunnen" sier mamma. "Vi snakket litt sammen, og kom fram til at det var Andrea som skulle fortelle dette til deg"sier mamma stille. "Jeg spurte henne om hvorfor hun hadde planlagt å møte meg, men hun svarte ikke hun bare så ut i luften" sier jeg. "Kjære Melissa...."begynner mamma. "Hva?"spør jeg henne. "Det er vanskelig å si til en fremmed person at hun er stesøsteren din". Sier mamma rolig. "Ok jeg forstår" sier jeg beskjedent. "Har du fått svar på alt du lurer på nå da vennen min?" Spør mamma meg. "Nei det er en ting til jeg må spør deg om"sier jeg. "Hva da?"spør mamma meg. "Kan jeg bli med å bære kisten i dag?"