Jeg ser han inn i øynene. Han ser meg inn i øynene. Han lener seg mot meg. Pulsen min stiger og hjertet dunker. Han kommer nærmere. "Jeg elsker deg" hvisker han. Like etterpå snur han seg og går. Når han snudde seg kunne jeg se et lite glimt i øynene hans. Han har en plan.
Siden jeg ikke bare kan stå her og glane bestemte jeg meg for å gjøre noe, nemlig å følge etter han. Han snur seg og ser på meg. Hva er det han tenker på? Han går sakter og helt til slutt stopper han. Han står bare og ser rett fram. "Vi er framme" sier han. "Framme"spør jeg. "Ja følg etter meg" sier han og stryker meg lansomt og forsiktig på haken. Han begynner å gå igjen, men han går ikke fort han går sakte, sånn at jeg klarer å holde følge med han. Awwww så snilt av han, tenker jeg for meg selv.
Han ser meg inn i øynene og smiler. "Du gleder deg, gjør du ikke" sier han og ser ned i bakken. "Ja, jeg gleder meg"svarer jeg han. Han ser opp igjen fra bakken, og tar meg forsiktig i hånden. "Går det fint" spør han meg og ser ned på hendene våres. Jeg sier ingenting, men jeg nikker.
Foran meg er det en stor dør. Lukas opner døren for meg og smiler bredt. "Takk"sier jeg. Jeg vet ikke hvor vi er, men jeg vet hva vi er inne i. Et hotell. Lukas holder fortsatt hånden min og går bort til resepsjonen. Han går litt for fort for mitt tempo, så jeg henger på slep bak han. "Hei, en romreservasjon for to" sier han til en mann bak disken. "Ok skal vi se, har du et navn?" Spør mannen Lukas. "Ja Det har jeg, Haugen" sier han. "Ja der har vi det, en suite for to"sier mannen og nikker. Lukas får rom nøkkelen og snur seg mot meg og smiler. "Her" sier han og gir den til meg.
YOU ARE READING
Finnes ekte kjærlighet?
RomanceFinnes ekte kjærlighet? Er det bare noe folk sier? Tror jeg på det? Det vet jeg ikke, ikke ennå. Jeg har alltid sagt at kjærlighet er tull og at du ikke trenger det, men nå begynner jeg å lure på om jeg har tatt feil. Har jeg tatt feil? Kommer jeg t...
