Finnes ekte kjærlighet?

Ny venn?

Jeg snur meg sakte rundt. Det er Lukas. "Ikke gå, jeg vil ikke sitte alene"sier han. "Vil du at jeg skal sitte med deg?" Spør jeg han. Jeg ser på ansiktet hans at han ber meg. "Jeg må sitte helt fremst med mamma"sier jeg. "Jeg kan sitte med deg". "Med meg?" "Ja går ikke det bra da?" "Jo det går sikkert bra"svarer jeg han.

Han tar meg i armen og setter seg bort med meg og mamma. begravelsen starter nå. Klokkene slutter å ringe. Alle setter seg til ro. Det er nå det skjer tenker jeg. Presten begynner å snakke om hvor vi mennesker kommer fra og om hva vi blir når vi dør. Jeg synst ikke det er så innteresant, men jeg holder ut for Andrea sin skyld.

Alle reiser seg og synger diverse sanger fra et hefte vi har fått. Etter det legger noen blomsterkranser oppå kisten. Til slutt er det fra vår familie. Presten leser "Hvil i fred, det er fra Veronica og Melissa". Og sånn at dere vet det så heter moren min Veronica. Alle kransene er lagt oppå kisten. Nå kom jeg på hva jeg skulle gjøre, jeg skulle bære kisten.

Jeg skynder meg bort til kisten, og tar tak i et håndtak. Det er tre andre personer som er med og bærer kisten. Meg, mamma, Lukas og en til jeg aldri har sett før. De var sikkert venner av Andrea. Vi går ut kirkedøren og ned noen trapper. Som jeg har sagt før er jeg kjempeglad for å ikke ha høyhælte sko. Da hadde jeg garantert trynet ned trappen, og ligget med ansiktet godt most ned i grusen. Jeg tror folk hadde ledd litt, hadde jeg snublet ned trappen.

Vi går et lite stykke med kisten. Den er ikke så tung heldigvis. Vi kommer fram til en plass der det er en åpen grav. Jeg begynner nesten å grine, det er ganske trist. Det er trist å aldri se en person igjen. En forferdelig tanke. Jeg tenker litt på det før jeg merker at kisten sakte sklir ut av hånden min. Ojsann. De er allerede begynt å senke kisten. Jeg ser at alle de andre rundt meg går litt lenger bak. Jeg gjør det samme, jeg vil ikke være her alene. Alle står og glaner tomt mot kisten og presten. "Til jord er du komt fra og til jord skal du bli"sier presten. Han slenger et par spader med jord over kisten. Folk begynner å strømme på og kaster roser og andre pene blomster på kisten.

Jeg snur meg for å gå, men blir skremt av Lukas. Han gikk rett bak meg hele tiden. "Hjelp du skremte meg" sier jeg. "Beklager jeg mente det ikke"svarer han. "Så....." begynner Lukas. "Hva er det?" Spør jeg han. "Er du opptatt i helgen?" Stammer han fram.

Please kommenter!!!! Det er veldig bra om dere kommenterer. Tuuusen takk for at dere leser min historie, det betyr mye. Det kommer flere oppdateringer snart.😀😊👍🏻👍🏻