Hun svarer ikke, hun bare sitter der og ser ut i stillheten. Jeg kan se på blikket hennes at hun ikke vil snakke om det. Øynene hennes er ikke lyse grønne lenger, men mørke, nesten svarte. Hun ser skummel ut, tenker jeg. Plutselig snur hun seg og glaner ut vinduet, nå ble øynene hennes normale igjen. Det ser ut som om hun skjuler noe, eller ikke vil snakke om det. "Du trenger ikke snakke om det visst du ikke vil" sier jeg. "Nei jeg må snakke om det" sier hun bestemt. "Ok hva er det du vil si"? Spør jeg. "Det er noe veldig viktig du bør vite". "Hva da?" spør jeg. Det ser ut som om hun tenker seg om en liten stund før hun gulper og sier "det hørest kanskje sprøtt ut, men jeg hadde planlagt å møte deg lenge" sier hun skjelven i stemmen. "Hva?" sier jeg. "Ja det hørest sprøtt ut, jeg vet". "Er det noe mer du må si?" Spør jeg bekymret. "Ja det er noen ting du bør vite om meg" sier hun. "Du vet ikke navnet mitt" sier hun forsiktigt. "Ok, hva er det?" Spør jeg. "Det er Andrea" sier hun og smiler.
"Hvordan har du planlagt å møte meg?" spør jeg henne. Hun ser ned i bakken med hendene knyttet. "Kan jeg låne doen?" spør hun. "Ja du bare går ned i gangen til venstre og inn en hvit dør" sier jeg etter henne. "Takk" roper hun tilbake.
Please kommenter om det er noe dere liker eller ikke liker 😀😄 det er min første historie på wattpad så jeg håper dere liker historien og fortsetter å lese den.😃😃☺️😀smily1stine har en bra historie dere må lese den heter den jeg elsker. Det kommer flere oppdateringer.😄
YOU ARE READING
Finnes ekte kjærlighet?
RomanceFinnes ekte kjærlighet? Er det bare noe folk sier? Tror jeg på det? Det vet jeg ikke, ikke ennå. Jeg har alltid sagt at kjærlighet er tull og at du ikke trenger det, men nå begynner jeg å lure på om jeg har tatt feil. Har jeg tatt feil? Kommer jeg t...
