Finnes ekte kjærlighet?

En som er spesiell

Døren lukker seg bak meg. Den lager et høyt klikk, døren er låst. Jeg går med mamma mot garasjen vår. Hun sier ingenting, bare glaner tomt ut i luften. Jeg spør ikke, jeg forstår hva hun tenker på. Barnet ditt skal ikke dø før deg selv. Det må vere en forferdelig følelse for mamma som har opplevd at datteren hennes dør før seg selv. Jeg åpner munnen min for å si noe, men blir avbrutt av at mamma sier" vil du kjøre?" "skal jeg kjøre?" "Ja jeg tenkte det, vil du?" "Ja jeg vil det"sier jeg. Hun åpner passasjer døren med den venstre hånden sin og setter seg inn. jeg derimot setter meg inn i fører setet og tar på meg selen. Mamma gir meg nøkkelen. Jeg setter den i tenningen og vrir rundt. Bilen lager noen brummende lyder og hoster røyk ut av eksos røret. Da er vi i gang tenker jeg. Jeg trykker forsiktig på gassen og kjører i vei. Jeg har ikke sertifikat enda, så jeg bare lære kjører. Ingenting galt har skjedd....enda.

Tjue minutter senere: vi kommer fram til kirken. Jeg parkerer bilen og går ut. Mamma gjør de samme. Sammen går vi inn porten på kirkegården og videre bort mot kapellet. Jeg tenker på hvordan jeg vil reagere på veien bort mot kapellet. Jeg vet ikke hva mamma tenker, men hun er ialefall taus. Hun sier ingenting. Kappelet kommer inn i synsfeltet mitt. Det er et stort hvitt hus med et spir på toppen. Det ligner litt på en kirke synest jeg, eller kanskje ikke. Nei det gjør ikke det.

Inngangen er stor og brei, med store brede brune dører. Vi går inn i kapellet. Ingen har kommet enda. Det er bare meg, mamma, en prest og en stor hvit kjempefin kiste midt på gulvet her. Det ligger ingenting oppå kisten. Det er synd. Det kommer sikkert snart masse blomster og kort der snart. Håper jeg. Presten kommer gående mot oss. Han forklarer til mamma hvordan alt sammen skal skje. Han rekker akkurat å si det ferdig, før dørene åpner seg igjen. De store brune dørene lager høye knirkelyder. Folk kommer inn i kapellet. Folk kommer mot meg og mamma. Mange har med seg blomster og kort. Jeg legger merke til en som ikke har noe i hendene. Han ser ikke ensom ut. Han er på veg mot meg.