Finnes ekte kjærlighet?

I tide og utide

Jeg setter meg i ambulansen med damen. To menn går bak og setter seg med Andrea. Damen og mannen med svart hår sitter framme med meg, det bli kanskje litt for intimt her jeg sitter trykket opp i to vilt fremmede personer. Jaja det er ikke så viktigt nå. Det viktige nå er å komme fram til sykehuset. Navnet på sykehuset husker jeg aldri, sikkert ikke viktigt heller. Jeg tror sykehuset ligger 10 minutter unna stranden. Jo det gjør det, før ambulansen kom sa damen at de kom om ti minutter. Jeg lukker øynene og håper på det beste.

Hva kommer de til å si på sykehuset? Kommer hun til å klare seg? Jeg håper det, av hele mitt hjerte. Biler rygger unna oss, noen biler tuter. Er det fordi vi har sirenene på? Jeg tror alltid at det er noe alvorlig når ambulansen kommer med blålys og sirener. Og ja jeg hadde rett det er alvorlig. Sykehuset nærmer seg. Ambulansen sakker farten. Det er nå det gjelder.

Når ambulansen stopper utenfor sykehuset kommer leger og sykepleiere løpende mot oss. De tar ut båren og bærer den inn på sykehuset. Hva skal jeg gjøre? Stå her og glane eller bli med inn? Hm, hva skal jeg velge, begge er like fristende. Jeg tror jeg velger, å stå her og glane. Nei, selfølgelig ikke jeg skal bli med inn, hun er bestevennen min. Jeg skynder meg å småløpe bak folkene med båren. Når folkene som har båren har kommet helt inn kommer en dame mot meg. "Hei, er du vedrørende av denne personen?" Spør hun meg og peker på Andrea. "Ja" sier jeg kort og skjelver i stemmen. "Kom, så skal jeg vise deg hvor du kan sitte å vente på å få vite hvordan det går"." Ok takk" sier jeg til damen. Det rommet vi kommer til er et stort hvitt rom med mange stoler og en svart sofa. "Sitt ned" sier hun kjapt, så går hun. Her sitter jeg, helt alene, ingen å snakke med jeg glømte til og med mobilen min, hva skal jeg gjøre? Jeg får vel sitte her og håpe på det beste.

To timer senere.
En lege kommer inn i rommet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive ansiktsuttrykket hans. Er han glad? Er han trist? Ber han om tilgivelse? Det vet jeg ikke, ikke enda. "Hva heter du?" Spør han meg. "Melissa" svarer jeg tilbake. "Melissa jeg har noe jeg må fortelle deg" sier han rolig. "Ok, hva er det du må fortelle meg?" Spør jeg han.