Jeg er sår i halsen. Er hun dø? Hun har nettop blitt overkjørt av en bil. Jeg tror hun er dø. Ingen kan overleve det.
Jeg drømmer videre og ser at hun ligger på veien i en stor blodpøl. Det kommer ingen ut av bilen. Hvem kjørte? Skal jeg se? Tør jeg? Jeg tør, tror jeg. Hendene mine rister. Stemmen min skjelver. Jeg bygger opp mot og går mot bilen. Ingen er inne i bilen. Var det noen som kjørte i hele tatt? Bilen bremset, så det må ha vert noen som har vert i bilen. Vinduet er åpent. Merkelig. Jeg ser inn vinduet. Ingen her. Dette blir bare mer merkelig. Hjertet mitt dunker. Adrenalinet fyker gjennom kroppen så det kribler i tærne. Det er noe eller noen i bilen. Jeg hopper bakover og skriker. Jeg blir svimmel og detter på bakken.
Noen rister i meg. Jeg er redd for å åpne øynene. Er det den som var i bilen, som står bøyd over meg? Jeg åpner øynene mine forsiktigt. Jeg slapper av i kroppen. Det er bare mamma som er her. Nei, vent mamma hva gjør hun her? Var hun og med ute med veien? Var hun? Hun stirrer meg djupt inni øynene. Det kjennes beroligende. Hun glaner. "Hva ser du på?" Spør jeg henne. "Har du hatt mareritt nå igjen?" Spør hun meg. Jeg ser meg rundt. Det var ikke her jeg svima av. Jeg svima av ved en vei, og nå er jeg hjemme. Hvordan er det mulig? "Hvorfor er jeg her?" Spør jeg henne. "Hvorfor du er her?" "Du har alltid vert her" sier hun roligt. "Har jeg?" Spør jeg henne. "Ja det har du." Svarer mor. "Jeg skulle til å lage middag" sier mor. "Du gjikk inn på stuen og la deg under teppet og sovnet." Forklarer mor til meg. "Så alt sammen var bare et ekkelt mareritt?" Spør jeg henne. "Ja det var det nok." Hadde du mareritt om Andrea igjen?" Spør mor meg. "Ja" svarer jeg henne. "Det er blitt en vane etter det som skjedde." Sier jeg. Jeg tenker meg om, så alt dette var bare et mareritt. Kan ikke bare marerittene forsvinne. Kan jeg ikke heller drømme om enhjørninger, regnbuer og sukkersøte ting. Alt sammen er bedre enn å ha mareritt. Spesielt når du føler at du er grunnen til at du har et ekkelt mareritt. "Alt er min feil!". "Absolutt alt er min feil!" Roper jeg så høyt jeg kan.
YOU ARE READING
Finnes ekte kjærlighet?
RomanceFinnes ekte kjærlighet? Er det bare noe folk sier? Tror jeg på det? Det vet jeg ikke, ikke ennå. Jeg har alltid sagt at kjærlighet er tull og at du ikke trenger det, men nå begynner jeg å lure på om jeg har tatt feil. Har jeg tatt feil? Kommer jeg t...