En dårlig spøk

136 7 1
                                    

"Hvor er du Andrea?!" "Svar meg!". Jeg ser henne ikke, hvor er hun? Hun kan ikke bare forsvinne uten noen spor. Det er ikke mulig. Det skal ikke være mulig. Bølgene i vannet blir større, jeg føler at strømmene i vannet også blir sterkere. Jeg kjente det nesten ikke i sted. På grunn av alle bølgene blir jeg sliten, i armene og beina. jeg klarer ikke svømme stort lenger tenker jeg. Jeg kan inn på land og se om jeg ser henne der tenker jeg. Jeg vet ikke om det er smart å gjøre det, men jeg gjør det for det om. Jeg svømmer inn mot land, det går ikke særlig kjapt, men det går framover.

Det er bare et par meter igjen til land nå. Jeg snur meg en siste gang for å se om hun er lenger ute i vannet, men det er hun ikke. Selv om det er en sandstrand her så er det litt tang her, noe som jeg hater. Det kitler på tærne. Plutselig kjenner jeg at det er noe som surrer seg rundt foten min. Jeg får panikk. Hva er det? Er det tang? Jeg klarer ikke rikke meg, jeg sitter fast. I det øyeblikket før jeg roper på hjelp kjenner jeg at det løsner. Jeg klarer å slappe av igjen. Helt til jeg ser dette, noe som kommer mot overflaten. Jeg gnir meg i øynene. Når jeg ikke lenger har hendene i fjeset mitt åpner jeg øynene. Det er borte, det var der jo i sted. Frysninger går nedover ryggen min, jeg snur meg. Og skriker. Hva var det?

Finnes ekte kjærlighet?Where stories live. Discover now