Finnes ekte kjærlighet?

Er hun i live?

Hva er det legen skal si? Er hun dø? Lever hun? Jeg klarer ikke vente lenger, jeg må få vite hvordan det går med henne. "Andrea, jenta som kom inn på sykehuset før i dag er" han stopper å snakke og trekker pusten dypt før han sier hva som har skjedd. Jeg begynner å skjelve i bena, øynene mine fungerer ikke som de skal. Prikker som blinker kommer til syne i øyekroken. Er det sant? Det kan ikke stemme. Jeg ser rundt meg, legen er gått ut av rommet jeg er i. Han har sikkert gått tilbake til de andre som jobber her. Det er ingen i rommet jeg er i nå. Jeg ser bort på døren, hodet mitt dunker og øynene blir mer og mer prikkende. Jeg er veldig svimmel og beina mine synker sammen på gulvet. Jeg ligger på gulvet i en stor klump og stirrer tomt opp i taket. Jeg ser opp i taket en god stund. Taket begynner å blekne. Andrea er den siste jeg tenker på før alt blir svart og tåkete rundt meg.

Hodepine. Det dunker i hodet mitt som aldri før. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Lyset slår i mot meg når jeg åpner øynene. Jeg ser noen svake konturer av en person som står bøyd over meg. Hvem er det? Hvor er jeg? Synet blir bedre og jeg ser den samme personen igjen, legen som fortalte meg om Andrea. "Du svima visst av" sier legen til meg. Jeg svarer ikke, men bare nikker. Ser ut som om han forstår det. Han trykker på noen knapper på en maskin, og så går han ut av rommet. "Andrea!"roper jeg, før jeg legger hendene mine over munnen. Legen kommer stormende inn i rommet igjen. "Hva er det?" spør han meg rolig. "Jeg...". "Nei det var ingenting allikevel" sier jeg kjapt. "Du bare trykker på den røde knappen her visst det er en nødssituasjon" forklarer han meg. "Ok, kan jeg få litt mat?" "Jeg er sulten" sier jeg. "Venter du et par minutter kommer det noen med mat til deg" "takk." Han går ut og lukker døren forsiktigt.

Andrea. Hun er den eneste personen som farer gjennom tankene mine. Hvordan er det mulig? Jeg vet hva som skjedde. Jeg vet hvordan jeg kunne ha forhindret alt sammen. Bare jeg kunne spolt tilbake i tid. Det hadde forandret alt. Ingenting av dette ville ha skjedd. Hadde jeg bare ikke lukket øynene den dagen.

Please kommenter!!!! Det er veldig bra om dere kommenterer. Tuuusen takk for at dere leser min historie, det betyr mye. Det kommer flere oppdateringer. 😀😀😉😊😀