Strong Feelings

kapittel TOLV

~Bree~

"Hvordan var kvelden igår?" spør jeg og stryker Blake kjærlig over magen, kjenner magemusklene spille under huden hans ved hver berøring. Jeg ligger med hodet i armkroken hans, og venstrefoten min liggende over hans høyrefot.

"Det var morsomt," sier han. Jeg vet jeg ikke burde bli sjalu for at han har hatt det morsomt uten meg, men jeg blir det. Jeg vet jo så klart at han ikke har gjort noe dumt, så hva er det egentlig å tenke på?

Jeg sukker og tenker på Lexie. Hun har vært her i leiligheten vår. Kanskje ikke på rommet vårt, men på gjesterommet. Sammen med Kody. Æsj. "Var dere med Lexie?"

"Nei," svarer Blake kort. "Kody dro hjem med en annen jente."

"Når kommer han tilbake?"

"Jeg vet i-"

Mer rekker han ikke fortelle, før døren vår plutselig blir slått opp og en mørk skikkelse med et dovent flir ser på oss. Kody har på seg en hvit muscletee, som får den litt gyllenbrune huden hans til å lyse opp. Svarte jeans, som alltid, sammen med et par svarte sko og en svart bandana knyttet rundt hodet.

Han og Blake har helt lik stil.

Jeg gisper og drar dyna helt opp til haka, redd for at han har sett mer enn det han burde. Blake rykker også til, men ulikt meg spretter han opp fra senga. Han har bare på boxer, og alle slags muskler viser seg. Kody og Blake er lik i kroppsbygningen også, begge muskuløse og høye.

"Hva faen?" hyler jeg, kjenner sinnet skylle opp i meg. "Hva med å banke på?"

"Jeg hørte ingen lyder, så jeg trodde dere sov." Kody trekker på skuldrene og studerer Blake som nå holder på å dra på seg buksa. Jeg titter bort på klokka som står på nattbordet mitt, og den viser 08:03.

"Kom du hjem nå, bror?" spør Blake og kjører den ene hånda gjennom håret.

"Visst faen." Kody begynner å smile ekkelt. "Du skulle ha vært hjem til hun jeg ble med hjem, fyfaen! Det var meg og tre andre jenter. Jeg har ikke sovet i hele natt."

"Ekkelt," sukker jeg. "Ha deg ut, jeg skal skifte."

"Du kunne ikke valgt ei berte som ikke hadde hatt så høyt temperament?" knurrer Kody mot Blake, skuler stygt på meg. "Vi får bare håpe på at det er graviditeten som gjør henne så forbanna sint."

"Ha. deg. ut," snerrer jeg, kaster en penn som ligger på nattbordet mitt på ham. Han trekker øyenbrynene sammen og undertrykker et flir, men jeg kan se at det lurer litt i munnvikene hans. Han heiser opp hendene for å signalisere at han overgir seg, før han lar latteren bølge ut og smeller igjen døra. Jeg huffer etter han.

"Du er virkelig ikke fan av ham, du," sier Blake.

"Godt observert," sier jeg.

Blake fnyser og sjekker klokka igjen. "Prøv å gi ham en sjanse, Bree. Han er egentlig ganske kul." Så åpner han badedøra og går inn. "Når begynner du idag?"

"Halv ti. Så jobber jeg til halv fire. Hva med deg?" snufser jeg og reiser meg opp fra senga. Jeg er bare påført i en mørkerød tskjorte som rekker meg ned til midten av lårene og egentlig er Blake sin, sammen med en svart truse. Håret mitt er rufsete som alltid, og jeg er nødt til å ta meg en dusj.

"Ni. Jobber til tre," svarer han og studerer seg selv i speilet. Blake har latt skjegget gro litt, noe som kler han perfekt. Siden han står uten skjorte, kan man godt se tatoveringen han har på høyre arm; en svart løvetann. Moren hans, Clarissa, sin yndlingsblomst var løvetann, så han bestemte seg for å tatovere den på armen.