Strong Feelings

kapittel FØRTI

~Bree~

Dagen igår er nesten som en drøm. Alt som skjedde var uvirkelig. Det gikk så langsomt, men samtidig så raskt. I det ene sekundet følger jeg og Miles etter Blake, og i det andre sekundet står Dimitri med en pistol mot tinningen min.

Det at Miles braste inn i hytta si akkurat idet Dimitri skulle skyte meg var bare flaks. Hadde han kommet inn ett sekund senere, kunne jeg ha vært død. Eller Blake. Han var på vei til å skyte Dimitri, men da hadde nok en av mennene hans skutt Blake før han hadde klart det. Miles var helten som alle trengte.

Nå er jeg og Blake hjemme i trygghet, begge har sovet lenge. Etter episoden igår kom politiet og sykebilen. De snakket med oss lenge, og til slutt fikk vi gå. Clifford ble skutt i lungen, og selv om det var kritisk en stund, kommer han til å klare seg. Simon og Amanda ligger over hos Lance og Liv, og de har fortalt dem alt. Kody overnatter til Jenny, og Miguel er på hotell. Det var både ekkelt og overraskende betryggende å se ham igår, men jeg vet enda ikke hva jeg skal gjøre. Tilgi eller ikke tilgi?

I hele morgest har Blake snakket med folk i mobilen. Hva han har snakket med dem om, og hvem han har snakket med vet jeg ikke, men jeg regner med det har noe å gjøre med det som skjedde igår. Men nå står vi begge her på kjøkkenet og ser på hverandre. Vi har ikke snakket ordentlig sammen siden igår.

"Du ble nesten drept igår," sier Blake og lener seg mot kjøkkenbenken. Han virker avslappet, samtidig som han er nervøs. "Du er helt utrolig. Tenk å følge etter meg, hvem gjør sånt?"

"Jeg." Jeg smiler ertende og kommer nærmere han. "Men kan du la det gå? Alt er over nå. Dimitri og mennene hans havner i fengsel for livstid, og ikke et vanlig fengsel. På høysikkerhet. De kan ikke bryte seg ut derfra."

"Men akkurat nå er han på sykehuset, og da har han mange muligheter til å rømme."

"Han ble skutt rett over hjertet, Blake. Han kommer ikke til å klare og gå på lenge. Ikke bekymre deg. Jeg gjør ikke det." Jeg klapper han på brystet og smiler.

"Bra. Du bør ikke bekymre deg. Det er farlig for babyene," humrer han og bøyer seg ned. Han drar opp t-skjorta mi og kysser på magen min. Deretter sukker han og kommer opp igjen. Han legger panna si mot min. "Jeg elsker deg, min dumme, irrasjonelle Brianna."

"Jeg elsker deg også min overlegne, sjefete Blake." Han lener seg inn og kysser meg på munnen, men jeg trekker meg litt unna. "Men du? I går, da jeg og Miles fulgte etter deg, kjørte du innom en bensinstasjon og ga ett eller annet til ei mørkhudet dame. Hva var det for noe?"

Blake skjærer en grimase. "Det var ei jeg kjenner. Husker du ikke hun som satt i billettluka da vi dro på det tivoliet for fem år siden? Det var henne. Jeg visste hun jobbet der, så jeg dro innom for å gi henne en lapp, som jeg ville hun skulle gi videre til deg om. . . Om det skulle skje noe med meg."

"Hva sto det på lappen?"

"At jeg elsker deg." Han kysser meg på panna. "Og at jeg elsker barna våre. Ikke noe mer enn det. Men jeg hadde lovet deg at det ikke skulle skje noe, så jeg skrev ikke noe mer. Det der var bare i tilfelle.

Jeg nikker svakt og legger hodet mitt i nakkegropa hans, trekker inn den mannlige duften av min perfekte kjæreste og sukker av velvære."Dette er kanskje på tide å gjøre. Jeg har tenkt på det i flere år, men jeg er en skikkelig pyse. . ." Blake trekker seg unna, sukker og begynner å rote i baklomma si. Han drar opp en mørkerød boks, og setter seg ned på kne.

Jeg gisper og kjenner hjertet bykste. Gliset mitt er umulig å minske, og jeg legger hendene over munnen min. "Åh, Blake. . ."

"Brianna Garcia Dobreva, du er det eneste i livet mitt som gir mening. Du er den eneste jeg kan støtte meg på uten å bekymre meg for at jeg skal falle. Du er den eneste som kan få humøret mitt til å svinge som det gjør, selv om det ikke alltid er en bra ting." Han flirer og åpner boksen, og en sølvring med en liten diamant kommer til syne, og jeg mister nesten pusten av hvor nydelig den er. "Det går ikke én dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg er som har deg. Minnene du har gitt meg er uforglemmelige."