Strong Feelings

kapittel TJUEÉN

~Bree~

Jeg har slitt meg gjennom en lang dag med jobb sammen med en veldig ivrig Liv som ikke kunne stoppe å snakke om festen hun skal holde på lørdag, en helt normal, søt Miles som gjorde det hele mye lettere for meg og en litt trist Jenny. Jeg vet ikke helt hva som gikk av henne, men noen dager bruker hun å være litt tristere enn det hun egentlig er.

Nå er jeg på vei hjem fra jobb, har akkurat ringt legen for å dra på ultralyd i morgen. Jeg vet jo som sagt ikke hvor langt jeg er på vei, så det hadde vært fint å få vite det.

Sangen I Need The Sun To Break spilles over radioen, og jeg synger med. Denne sagnen har jeg og Blake mange minner til; vi hørte på den veldig ofte da vi var ''nyforelsket'' og ung. Selv kan jeg såvidt merke forskjellen på å være nyforelsket og ung og det vi er nå. Jeg er like forelsket i Blake som jeg var for fem år siden - definitivt - men jeg har kanskje ikke lyst til å hoppe på ham og kysse han like ofte som før.

Åh, hvem prøver jeg å lure? Så klart jeg vil det.

Jeg parkerer uten for leilighetsblokka hvor Blake og jeg bor, og stiger ut av bilen. Dette er sikkert den første dagen hittil jeg ikke har følt meg kvalm, noe jeg er utrolig glad over. Å være kvalm er det verste jeg vet.

"Brianna, my lady!"

Jeg hever et øyenbryn sjokkert og snur meg rundt hvor stemmen kom fra. Gående ut fra leilighetsblokka, kommer ingen andre enn selveste Cosima Slade, min nesten-sister-in-law. Hun og Ben er teknisk sett ikke gift, men jeg vet de kommer til å bli det en dag.

"Cosima? Hva har jeg gjort for å fortjene denne overraskelsen?" spør jeg og gliser stort. Hun slenger armen rundt meg vennskapelig og ler. Det lukter en litt mørk og dyp parfyme av henne. Hun har på seg en mørkerød collegejakke og mørkeblå jeans, sammen med mørkerøde converse. Håret har hun opp i en høy hestehale, og hun har sminket seg med en brunrød leppestift og maskara.

Noen dager er Cosima en skikkelig tomboy, mens andre dager er hun skikkelig feminin med masse sminke, skjørt og utringet topper. Det varierer vel litt på humøret hennes.

Dette er helt ulikt Phoebe, fordi hun går alltid - og da mener jeg alltid - med noe rosa eller blått. Skjørt og kjoler er det det går mest av, og hun er alltid søtt sminket. Det at de to er bestevenner er ganske snodig, men hey, de er veldig søte sammen. Bestfriendsgoal, eller noe.

"Jeg hørte av bonden min - og da mener jeg Ben - at du er gravid. Er dette sant? Og om det er det, hvorfor i alle dager har du ikke fortalt meg om det?" Cosima hever det ene øyenbrynet og krysser armene. Foten hennes tripper utålmodig ned i bakken, akkurat som Trampe fra Bambi står.

Jeg smiler unnskyldene. "Så han har fortalt deg det?"

"Nei," svarer Cosima med et hardt ansiktsuttrykk. "Jeg leste tankene hans. Hva tror du?" spør hun med et lekent glis om munnen. Stemmen hennes er flytende britisk, utrolig vakkert og beroligende å høre på.

Jeg lar meg selv slippe ut en ekte latter og himler svakt med øynene. Cosima er dronningen av sarkasme. "Det var det jeg trodde."

Cosima flirer, men etter et øyeblikk blir hun seriøs igjen. Blikket hennes hviler på meg, og øynene lyser av... Sjalusi? Jeg er ikke sikker, men det føles ikke ut som en veldig glad følelse. "Så bra for deg. Håper ungen blir like søt som deg. Vet du om det er gutt eller jente?"

Jeg smiler av kommentaren hennes og rister på hodet. "Nei. Jeg skal til legen i morgen for å sjekke. Dessuten vet jeg ikke hvor langt jeg er kommet i svangerskapet, så det er fint å sjekke ut det også." Jeg legger hendene på magen min og skakker litt på hodet. Et lurt smil brer seg om munnen min. "Har ikke du og Ben tenkt til å få barn? Eller kanskje gifte dere?"