Strong Feelings

kapittel TJUESYV

~Blake~

Jeg hadde en helt bekymringsfri og morsom kveld sammen med vennene mine og Bree, tenkte på verken Dimitri, barna i magen til Bree, jobb eller alt det andre jeg til vanlig bruker å få hodepine av. For første gang på lenge, var jeg så avslappet og bekymringsløst som en mann på 22 år kan bli. Jeg bare var med Bree, snurret henne rundt på dansegulvet og beundret det vakre smilet og kroppen hennes, tok håndbak med mange av mennene på festen (hvor jeg selvfølgelig vant) og lo med vennene mine.

Det var før Kody plutselig kom spradende inn på festen som om han eide hele greia.

Jeg tror vi alle ble like sjokkert av å se ham. Det er ikke typisk Kody å dra på utkledningsfester (ikke at det er typisk meg heller, men jeg har en veldig overbevisende dame som har fått til å ombestemme meg). Kody drar med på fester hvor det er alkohol, fulle damer og så lite klær som mulig; ikke en koselig fest med 80-tallsklær og punsj. 

Vel, vi må vel egentlig alle innrømme at kostymet hans ikke var så værst. Han hadde på seg et Michael Jackson-kostyme; de klærne han hadde på i traileren til sangen Thriller. Sangen kom ut i 1983, og Kody har alltid vært en stor fan av Michael Jackson.

Han kom bort til oss med et stort, selvsikkert glis plantet rett på kjeften, han praktisk talt oste av arroganse. Jeg kunne ikke noe for at jeg tittet bort på Jenny, bare for å sjekke hvordan hun reagerte. Hennes reaksjon var akkurat som forventet; hakeslep og øyner på størrelse som tennisballer.

Ikke at noen av oss andre var så mye bedre. Jeg kjente at Bree klemte hånden min hardere i det hun fikk øye på Kody, og Miles trakk pusten høyt. Lance virket heller ikke så veldig glad, men Olivia ga egentlig ikke fra seg noen signaler. Hun kan være ganske vanskelig å lese.

"Har dere savnet meg?" hadde Kody spurt eplekjekt, og jeg hørte Bree trekke pusten dypt og raspende. 

"Ikke litt engang," svarte Jenny. Kody flyttet blikket sitt bort til henne, og nok en gang var vi vitne til en het stirrekonkurranse mellom de to patetiske idiotene som ikke vil innrømme følelsene sine for hverandre. Vi ser alle sammen at det fortsatt er noe der, så hvorfor ikke bare innrømme det selv?

"Jenny, min kjære Jenny. Hvorfor må du alltid være så frekk?" spurte Kody, stemmen hans var fortsatt like selvsikker og arrogant, men det var noe i blikket hans som hadde forandret seg.

"Kody, hva i helvete gjør du her?" spurte jeg, da jeg så Jenny holdt på å himle av seg øynene. 

"Det er en fest, ikke sant? Og jeg elsker fester."

"Ikke denne slags type fester," sa Bree irritert. "Du liker de festene hvor alt dreier seg om å bli fulle og ha meningsløs sex med fremmede. Ikke sant?"

Kody satt blikket sitt blikket sitt hardt i Bree's, og jeg kunne se at han virkelig ikke hadde intensjoner om å snakke med Bree. De to liker virkelig ikke hverandre. "Du vet ingenting om meg," knurret Kody, prøvde å være så skremmende som mulig for å gjøre Bree redd. Hun léet ikke på ett øye, engang. 

"Jeg tror jeg klarer å gjette meg til ganske mye," sa Bree.

Kody bare smilte innsmigrende og så på Lance istedet. "Lance. Hyggelig å se deg igjen, selv med det ufattelige stygge kostymet."

"Jeg har for mye selvtillit til å bli flau av dette antrekket. Det har tydeligvis ikke du," svarte Lance.

Kody fnøys høyt og så bort på Olivia. Lance hadde armen sin rundt midja hennes og presset henne inntil seg. "Hvem er så du?"

"Olivia Ramsey," svare Olivia og holdt ut hånden mot han. Olivia bærer riktignok nag til andre som har skadet henne tidligere eller vært slem mot henne, men saken er den at Kody og Olivia aldri har møttes før, så hun vet egentlig ikke hvordan han er, annet enn det Bree sikkert har fortalt om han.