Strong Feelings

kapittel TRETTISEKS

~Sebastian~

"Hva mener du med at vi skal ligge på hotell?" gisper jeg. "Nå som vi først er tilbake i Maine, må vi jo ligge på steder vi faktisk kjenner. Logan, tenk litt."

Logan himler med øynene imens vi traver nedover en ensomme gaten. Det er deilig å være tilbake i Maine, selv om det ikke er så lenge siden sist vi var her. Plutselig igår bestemte vi oss for å dra tilbake hit, mest for å sjekke hvordan det går med bestevenninna vår; Brianna.

"Hvilken nummer var det de bodde i?" mumler Logan og ser på mobilen sin. "Vi skulle ikke dratt ut mens det er mørkt. Vi kunne ha ventet til i morgen. Bree er sikkert ikke oppe nå, uansett."

"Gi deg, Lo, Bree er våken. Hvis ikke vekker vi henne. Og jeg tror det var nummer 8. Det er i bygningen der," sier jeg og peker på bygningen som er rett foran oss. 

"Greit," sier Logan og tar hånden min. Jeg kjenner sommerfuglene i magen min flakse. "Men ikke skyld på meg om en illsint Blake banker deg opp."

"Da forventer jeg at du hjelper meg," sier jeg og blunker til ham.

"Pøh!" flirer Logan. "Vi har ikke sjans mot Blake. Har du sett musklene hans, eller? Fytti rakker'n," mumler han. 

Jeg hever et øyenbryn til ham idet vi går inn ytterdøren og inn i heisen. "Si meg, har du sjekket ut Blake? Er jeg ikke bra nok for deg?" spøker jeg.

"Klart du er det, kjekken," ler Logan og trekker meg inn i et kyss. Jeg kysser ham tilbake, og slik blir vi stående til heisen når fjerde etasje. Da går vi ut, og videre til høyre. Vi stopper opp foran nummer 8 og banker ivrig på døren.

Det tar litt tid før den blir åpnet, men når den først gjør det, står Bree på den andre siden med en svart singlet og pysjbukse. Håret hennes er bak i en lav topp, og ansiktet er sminkefritt. Det tar henne noen sekunder å ta inn bildet av meg og Logan, men så lyser øynene hennes opp.

"Sebbemor? Lo-lo?!" Hun hopper inn i armene våre og klemmer oss hardt. "Hva gjør dere her? Herregud som jeg har savnet dere!"

"Vi ble lei av New York," flirer jeg og klemmer Bree tilbake. Hun lukter det hun alltid lukter; en blanding av såpe som lukter bringebær og en naturlig, svakt vanilje duft. "Og vi måtte bare hilse på deg og sjekke hvordan det går. Du er jo gravid!"

"Jeg kan ikke tro du ikke fortalte det til oss sist gang vi var her," sier Logan og setter på en sint mine, men vi vet alle at han bare tuller. 

Bree ler og trekker på skuldrene. "Vi hadde ikke planlagt å fortelle det til folk, men så bare gjorde jeg det. Sorry, dere," sier hun og rusker oss i håret. "Men nå vet dere det, og det er bra jeg ventet. For hvis ikke, hadde dere ikke vært her nå!"

"Det er sant," sier jeg og går inn i leiligheten og ser meg litt rundt. Jeg har vært her en del ganger før, men likevel er det som om noe alltid er forandret på hver gang jeg er innom. "Hvor er Blake, da?"

Jeg ser Bree bli litt blek i ansiktet, og hun kniper munnen sammen. "Bare ute med Kody. Simon har jo kommet ut av fengsel, så de er nok med han også."

"Har Simon kommet ut av fengsel?" utbryter jeg og Logan samtidig. "Wow."

Hun trekker på skuldrene og setter seg ned i sofaen. "Ja. Han har faktisk blitt... snillere enn før. Han har fått seg dame også, med navn Amanda. Hun sitter fortsatt i fengsel, tror jeg." 

"Sykt," sier jeg og setter meg ned i sofaen ved siden av henne. Siden jeg er en slask, slenger jeg føttene over fanget hennes og lener meg tilbake på armlenet. "Noe annet som vi har gått glipp av?"