Strong Feelings

kapittel TRETTIÉN

~Bree~

Blake, Kody og Simon bruker kanskje en halvtime på å forklare meg alt som foregår. Blake forklarer det meste, men Kody og Simon slenger inn noen kommentarer her og der, som får Blake til å se stygt på dem. Jeg kan se på Blake at han ikke nyter å fortelle dette til meg, som om han er redd for at jeg blir sur og dumper han.

Det kommer ikke til å skje uansett, det vet jeg, men det sårer meg faktisk litt at Blake tror at jeg tar forholdet vårt så lett. Han er nødt til å stole på meg.

"Så..." begynner jeg og puster tungt ut, etter Blake er ferdig med å forklare seg. Han ser nervøst på meg og tvinner tomler. Simon ser nysgjerrig ut, og Kody ser - ikke overraskende - avslappet ut. "Dimitri Reedley?"

Blake nikker. "Dimitri Reedley."

Jeg lukker øynene og lytter til hjertet mitt som slår fort. Helt ærlig var ikke dette så ille som jeg hadde trodd, men det er ille nok til at jeg allerede er stresset - om ikke skuffet. Men jeg skjønner nå hvorfor Blake lot være å si det til meg, han gjorde det riktignok bare fordi han ikke vil at det skal gå utover meg og babyene våre.

"Du sa at han lyttet til alle samtalene dine? Lytter han ikke til denne?" spør jeg engstelig og ser storøyd på ham. Hvordan kunne han la det skje?

"Jeg har fjernet alle mikrofonene og bugsene som han hadde plantet på meg og Kody. Vi er trygge, men man vet aldri hva han finner ut." Blake sukker og legger hodet i hendene. "Og jeg, Kody, Simon, en som heter Clifford og noen andre har tenkt til å brase inn i skjulestedet hans og sette han i fengsel en gang for alle. Men for å gjøre dette, er vi også nødt til å sette alle mennene hans i fengsel."

"Hvorfor kan dere ikke bare ringe politiet så tar de av seg det?" spør jeg. 

"Politiet stoler ikke akkurat på oss," informerer Simon og skjærer en grimase. "Dette må vi gjøre selv. Vi skal riktignok ta dem med til fengselet etterpå, for vi har allerede en politidame der som vi vet kommer til å ta inn Dimitri og gjengen. Hun har vært etter dem flere år nå."

Jeg blunker. Dette gir ikke mening for meg. "Det høres farlig ut."

Blake svelger. "Det er det. Men vi kommer til å klare det. Jeg lover."

"Ikke lov noe du ikke kan holde, Blake," sier jeg alvorlig. "Jeg er gravid, du kommer til å bli far. Barna kan ikke vokse opp uten en far, Blake. Kan du ikke bare ringe politiet så kan de ta seg av det?"

"Det går ikke," sukker Kody irritert. "Vi må gjøre det her selv."

"Men vi kan få hjelp. Men du kommer ikke til å like idéen-" begynner Blake, men blir avbrutt av Simon som skvetter til.

"Blake!" hveser Simon.

"Jeg må fortelle henne det, Simon," sier Blake uten å se på kameraten sin. "Faren din slapp også ut i dag, Bree. I fengselet ble Simon og Miguel gode venner, og Simon sier at Miguel helt sikkert vil være med på å ta ned Dimitri, ettersom det var han som fikk Miguel til å bli som han ble for femten år siden.

Det er som om luften i rommet plutselig forvinner, og jeg strever med med å puste. Rommet begynner plutselig å spinne, og jeg kjenner at magen min velter. Bare tanken på at Simon og faren min kjenner hverandre, og har tenkt til å jobbe sammen med Blake er for mye for meg.

Jeg må... Jeg må...

"Bree?"

Blake sin stemme drar meg plutselig tilbake til virkeligheten, og hjertet mitt begynner å komme tilbake på normal rytme. "P-pappa? Dere vil jobbe med en som har slått familien sin og sittet i fengsel i femten år?"