Strong Feelings

kapittel TRETTI

TAKK FOR AT DU LESER BOKA, OG TUSEN TAKK FOR 400 FØLGERE!

-

~Blake~

"Aldri i mitt jævla liv. Det kommer ikke til å skje."

"Blake, hør på meg da-"

"Nei!" utbryter jeg og ser på en irritert Simon. "Aner du hva den fyren gjorde mot Bree og familien hennes? Slo dem, behandlet dem akkurat som han ville og drakk seg full nesten hver kveld. Han skal faen ikke hjelpe oss!"

"Han hadde også problemer med Dimitri før han ble satt i fengsel. Han hadde noe spillgjeld, og Dimitri truet han med å drepe familien om han ikke fikk pengene. Og den eneste utveien Miguel så var å drikke seg full. Og du vet at man ikke er seg selv når man er full, Blake."

"Han var ikke alltid full når han slo dem," argumenterer jeg, kjenner sinnet bygge seg opp i meg for hvert sekund som går. 

"Nei, men han var alltid redd for at de skulle bli drept av Dimitri, og siden han ikke tenkte klart, trodde han at moren til Bree kom til å gå fra ham om han var som han var, slik at Dimitri ikke lenger kunne bruke de som utpressings-middel. Men så havnet han i fengsel, og det ordnet seg på en måte av seg selv." Simon ser strengt på meg. "Dimitri tok penger fra kontoen til Miguel, og siden har de ikke snakket sammen."

"Og det er liksom forklaringen hans? Du tror på ham?" spør jeg irritert.

"Hvorfor skulle han lyve?"

"For å komme inn i familien igjen?" sier jeg som om det er åpenlyst. 

"Hør, jeg vet det var en jævla teit måte å gjøre ordne opp i ting på, men det var det eneste Miguel kom på. Han klarte ikke å tenke ordentlig." Simon sukker og reiser seg opp fra parkbenken vi sitter på.

"Hør, det kommer aldri i verden til å skje. Bree kommer til å hate meg om jeg omgås med faren hennes. Dessuten hater jeg mannen," knurrer jeg og reiser meg opp, jeg også..

"Du har aldri møtt ham," argumenterer Kody.

"Det gir vel jeg faen i! Han skadet Bree, og jeg kommer aldri i livet til å samarbeide med ham. Aldri. Hører du? Du kan bare legge opp den tanken med en gang. Jeg vil ha deg med, Simon, men om du ikke blir med uten at Miguel blir med, så får det bare være. Da gidder jeg ikke ha med noen av dere."

"Bare møt ham, Blake," sier Simon. Det er noe med den kjølige stemmen hans som får meg til å høre på det han sier. Før han havnet i fengsel klarte han ikke å kontrollere sinnet sitt, men det har tydeligvis forandret seg. Han virker mer behersket. "Hør hva han har å si. Du trenger ikke ta han med, men bare møt ham, okei? Faen heller, vil du få Dimitri i fengsel, eller ikke?"

Jeg stirrer lenge på Simon. Han har - uansett hvor mye det suger å si det - et poeng. Jeg trenger så mye styrke som jeg kan får å få Dimitri og gjengen hans bak lås og slå en gang for alle. Vi må sørge for å få alle inn i fengsel, og vi kan ikke etterlate noen, for da vil de gå i skjul og angripe når vi minst forventer det. 

Sukkende gnir jeg hendene i øynene mine og tenker på hvordan jeg skal forklare dette til Bree. Hun kommer ikke til å like det. "Greit," mumler jeg. "Da får jeg vel bare snakke med han."

* * *

På veien tilbake til leiligheten ringer jeg Kody, og han kommer og møter oss. Han hadde tydeligvis vært på en eller annen klubb og split biljard, hvor han hadde vunnet en bil. Han kommer kjørende i en nydelig mørkerød, lav bil med taket av. 

"Fy faen," mumler jeg idet jeg stryker fingertuppene mine over panseren på den fine kjerra. Den er nyvasket og har ingen riper i seg, og til tross for at den sikkert er fra 50-tallet, ser den ny ut.