Strong Feelings

kapittel TRETTIFIRE

~Bree~

Kvelden igår var - selv om jeg ikke vil innrømme det - utrolig koslig. Det var som Kody tok seg sammen og var høflig i nærheten av Jenny, Miles snakket mye mer (mest om den mystiske jenta han skal på date med), Simon var... seg selv, men ikke like arrogant og frekk som han var før. Lance og Liv var sitt vanlige jeg; kysset og hvisket ting til hverandre når de trodde ingen så på og holdt hender hele tiden. Og Blake? Helt normal. Flørtete, morsom, pervers.

Nå ligger jeg i sengen og leser en eller annen bok som jeg tok ut av en av bokhyllene til meg og Blake. Vi har snart lest ferdig halvparten av bøkene, og målet er å lese ferdig alle. Blake sover fortsatt, selv om klokka sikkert er over elleve. Jeg har virkelig fått ham til å bli en syvsover.

Nesten uten at jeg merker det, pjusker jeg Blake svakt i håret mens jeg leser. Han har silkemykt hår, det har han alltid hatt. Han lager små snorkelyder, og noen ganger stønner han svakt. Den ene armen hans ligger halvveis på magen min, men er sakte men sikkert på vei ned.

Det ringer på døren, og det er nesten så jeg skvetter. Jeg har alltid vært litt skvetten av meg. På vei til å ta av dyna mi, hører jeg Kody slenge opp døren fra gjesterommet og løpe tvers over stuegulvet og helt sikkert til ytterdøren. Bare noen sekunder etter hører jeg latter. Den latteren kjenner jeg igjen. Jenny.

"Pst," hvisker jeg og klapper Blake kjapt på ryggen. "Blake!"

Blake stønner og snufser, vifter avfeiende med hånda mot meg, vil at jeg skal slutte å plage ham. Men om han kjenner meg rett, kommer ikke det til å skje. "Ikke nå," mumler han og snor armen sin rundt livet mitt, trekker meg litt nærmere.

Jeg himler med øynene og knipser han i bakhodet. "Jenny er her, og jeg vil ikke være den eneste som hører på at de har sex. Våkne!"

"Jeg har hørt Kody ha sex før, det er ikke så ille," sukker han. Han blir liggende i kanskje et halvt minutt til, før han stønner irritert og setter seg opp. "Faen heller. Nå er jeg våken."

"Det var på tide, uansett. Klokken er halv tolv."

"Hva så? Jeg har stått opp sju hver da-"

"Hysj!" hveser jeg og slenger hånden over munnen hans. Blake stopper opp med en gang, og vi blir sittende å lytte til latter, hvisking og enda mer latter. De har flyttet seg til gjesterommet nå, så vi hører dem ikke like godt som vi gjorde da de var i stua, men vi får med oss hva som skjer.

Det oppstår noen rare lyder, og Blake skjærer en grimase. "Det høres ut som en vill rabis-bikkje som bjeffer."

"Det er fordi det er det," påpeker jeg og gestikulerer med hånda mot soveromsvinduet vårt. "Det er nok Mr. Hamp og hunden som går tur. Det gjør de jo hver morgen."

Blake hever øyenbrynene. "Da så."

Men med det sagt, oppstår det også rare lyder fra gjesterommet. Og denne gangen er det ingen rabis-bikkje, men en av mine beste venner og Blakes fetter som har sex. Herlig. "Herregud," mumler jeg og holder for ørene. "Jeg blir dårlig av å høre på det."

"Jeg håper vi ikke høres sånn ut," humrer Blake, og jeg slår ham på brystet. Han bare humrer videre og legger hånden rundt skuldrene mine, trekker meg nærmere han. "Hvordan går det med de små?" sier han og legger hånden på magen min. Jeg vet ikke om han bare vil ha overdøve bråket til Jenny og Kody, eller om han faktisk lurer på hvordan det går med tvillingene.

"Bra," sier jeg. "Jeg har ikke vært kvalm idag, noe som faktisk bekymrer emg litt. Jeg har vært det nesten hver dag."

"Er det ikke bra at du ikke er kvalm?"