Strong Feelings

kapittel TJUE

~Bree~

Jeg våkner av vekkerklokka som piper som en mus på steroider, og jeg slår hånda mi på slumreknappen. Gud, som jeg hater å stå opp tidlig.

Det ble en ganske sen kveld i går. Jeg, Blake, Jenny og Kody satt opp til sikkert 01:00 og så på West Side Story. Jeg husker faktisk ikke å ha lagt meg i senga, men nå som jeg våkner opp trygt og godt, svøpt inn i dyna mi, skjønner jeg at Blake sikkert har lagt meg her. 

Jeg åpner øynene smått og ser til venstre for meg, hvor Blake sin side av senga er. Sjokkert blir jeg når jeg innser at han ikke ligger der. Klokken er vel ikke så mye at han allerde har dratt på jobb? Jeg sperrer opp øynene og sjekker klokka. Og jeg har rett, den er bare 07:30. På torsdager begynner ikke Blake på jobb før klokken 09:00, så han kunne ikke ha dratt på jobb enda.

Men mindre han ikke er på jobb. 

Både skuffet og forvirret reiser jeg meg opp fra senga. Jeg er bare påført i BH og truse, og jeg vedder på at Blake tok av meg klærne før han lå meg igår. Jeg drar på meg den røde buksa og den svarte tskjorten som vi er nødt til å bruke på kaféen og ser på meg selv i speilet. Buksa her har mye stretch, så jeg får derfor til å kneppe den igjen, selv om jeg kan kjenne at den begynner å bli litt trang rundt midja. 

Hvor langt på vei er jeg, egentlig?

Undrende går jeg inn på badet og grer håret mitt. Maskara, concealer og litt lipgloss holder for meg idag, i tillegg til litt blush i kinnene for å se litt søtere ut.

Mission not completed. Jeg ser fortsatt ut som et muldyr.

Sad but true.

Jeg pusser tenna raskt og går ut av badet igjen, setter kursen mot kjøkkenet og stua. Skvetten som jeg er, hopper jeg nesten opp i taket når jeg ser Jenny som ligger på sofaen. Over seg har hun et teppe, og hun har fortsatt gårsdagens sminke på. Og jeg må si, det sitter fortsatt som støpt på henne. 

U-rett-ferdig.

"Eh, Jenny?" spør jeg endelig, etter noen sekunder med venting for å få hjertet til å slå i normalt tempo igjen. 

Jenny gir ikke fra seg respons, og jeg sukker. "Jenny? Halloo?" Jeg går bort til henne og stryker henne rolig over panna. Det verste jeg vet er å bli vekt brått av noen, så jeg prøver å vekke Jenny litt varsomt.

"Hmm?" mumler Jenny og åpner øynene halvveis. "Hvor er jeg?"

"Hjemme hos din aller beste, søteste og snilleste venn."

"Miles?"

"Nei," knurrer jeg. "Bree."

Jenny setter seg opp, fortsatt litt fortumlet etter å ha sovet. Hun åpner det ene øyet og gransker meg, før hun et øyeblikk senere åpner det andre også. Så strekker hun seg litt og grynter. "Den sofaen der er dritbehagelig."

"Takk?"

"Bare hyggelig." Jenny reiser seg opp og børster av skjørtet sitt. "Hva er klokken?"

"Litt før åtte," sier jeg. "Vi skal på jobb snart. Vil du låne klær av meg, eller skal du hjem?"

"Kan jeg låne av deg?"

"Ja da, bare gå inn på rommet og hent fra klesskapet. Jeg kan lage frokost imens," smiler jeg. Jenny nikker takknemlig og blunker til meg, før hun går inn på soverommet mitt.

Jeg går bort til kjøkkenet og koker noen egg for å legge på brødskiva, da Jenny endelig kommer ut igjen. Hun har fått på seg jobbantrekket og har tatt håret opp i en stram hestehale. Hun har også fjernet sminken, og et stikk av misunnelse treffer meg. Hun er seriøst nydelig både med og uten sminke.