Strong Feelings

kapittel FEMTEN

~Blake~

"Hva er det du vil?" spør jeg Kody surt i det han trekker meg ut på gangen og smeller ytterdøren igjen etter seg. I ett millisekund møter jeg Bree sitt bekymret og mistenksomme blikk, men blir avbrutt av døren som nesten treffer meg i trynet. "Det her bør faen meg være noe viktig."

"Det er det," sier Kody, stemmen hans er irritert - om ikke redd - og øynene hans lyser av sinne. "Jeg møtte på en gammel venn idag," sier han så, med et sarkastisk trykk på 'venn.'

Jeg rynker øyenbrynene. "Fortell."

"Jeg møtte på Dimitri," sier han. "Og når jeg sier 'møtte på' mener jeg 'dratt med i skogen og lenket fast til et jævla tre.' Han har tydeligvis fulgt med på deg lenge. Da jeg kom inn i bildet på søndag ble han ekstra glad, for nå kan han utnytte oss begge."

Magen min knyter seg ved navnet Dimitri.

Dimitri Reedley er en gammel fiende av meg og Kody. Han er en førti år gammel mann med ørnenese og svart hår. På begge sidene av hodet hans har han skinnet seg, og resten av håret på hodet bruker han alltid å ha i en hårdott. Han er riktignok lav og spinkel, men han er uten tvil den mest skremmende mannen jeg noen gang har møtt.

Jeg vet at Dimitri liker å spionere litt på gamle fiender for å finne ut om de holder på med noe spesielt. Jeg har sett han et par ganger luskende rundt, men så lenge han ikke skader meg eller de jeg er glad i kan han gjøre det han vil.

Jeg knytter nevene og puster kort gjennom nesa. "Hva faen vil han? Det er fem år siden jeg sist så ham."

Kody klør seg usikkert på kinnet. "Jeg kan ha pult datteren hans," mumler han.

"Du har hva?!" roper jeg.

"Faen, ikke skyld på meg!" Kody ser på meg, et blikk blandet med ydmykelse og sinne. "Du husker hun jenta fra festen som jeg ble med hjem? Det var datteren hans. Og hun er sytten."

"Sytten?!" roper jeg igjen.

"Jeg veit, jeg veit! Det er ulovlig! Jeg visste ikke at hun var sytten år gammel, for faen. Hun så eldre ut." Han sukker og tar hånden stresset til pannen. "Men uansett etter jeg stakk fra henne og venninna igår, sladra hun til Dimitri. Og ja, hun sa hele navnet mitt. Gjett om han var sint."

"Fy faen, Kody, dette er ille. Han hadde til og med tilgitt oss for pengene vi stjal fra ham, så lenge vi holdt oss så langt unna ham som mulig. Du husker vel det han sa siste gang vi traff ham? 'Kom nær meg eller familien min igjen så vil dere svi. Dere skal få se deres egen familie svi. Jeg lover dere, dere kommer til å angre.'"

"Jeg husker det, for faen!" roper Kody. "Uansett hvor mye jeg prøvde å slåss og fortelle Dimitri at det var en feil, tror han ikke på meg. Han er fast bestemt på å få oss ned. Han er kaldere enn det han en gang var, Blake, han viser ingen nåde."

Jeg sukker, alle muskelknutene som forsvant ved berøringen til Bree har nå bygget seg opp til å bli mye vondere og uutholdbare. Hjertet mitt banker hardt, og jeg vet at jeg snart kommer til å svette. Kody har pult datteren til Dimitri Reedley, og han har lovet at Kody skal angre.

"Han skylder på meg også, ikke sant?" spør jeg. Jeg vet at Dimitri bærer nag, og ikke bare mot Kody. Mot meg også. Siden jeg og Kody er i slekt, er jeg også automatisk trukket inn i dette.

Kody nikker én gang. "Han sa at siden du er den nærmeste familien jeg har, vil han straffe meg gjennom deg. Han sa ikke noe spesielt mer før han svinge en albue i bakhodet mitt så jeg besvimte."

Jeg sukker for firehundreogtredje gangen dette minutten og snur meg irritert rundt. Hvorfor i helvete måtte Kody ligge med Dimitri sin datter, av alle jenter i hele verden?