Lappeteppe

Alicia

Jeg stirret inn i veggen. Ikke hvilken som helst vegg, men en av de fire veggene på rommet hennes. På rommet til Alicia. Jeg følte meg ikke veldig velkommen her, men jeg tenkte positivt på det. Alicia hadde spurt meg om jeg ville komme på besøk til henne, og jeg hadde selvfølgelig sagt ja med glede. Jeg ville ha venner, og hva var vel ikke bedre enn å skaffe sef venner allerede første dag på skolen? Selv om jeg prøvde å tenke positivt var det en ekkel følelse innvendig i meg. Alicia hadde vel ikke direkte spurt meg om jeg ville komme hjem til henne etter skolen i dag. Hun hadde nærmest dratt meg ut av skoledørene og helt hjem til seg selv. Alt hun hadde sagt var "i dag skal du til meg". Jeg hadde godtatt det triste blikket Christina sendte meg da jeg avviste henne i lunsjpausen, og jeg hadde fått med meg det drepende blikket hun sendte til Alicia. Og det stakk innvendig i meg. Jeg kjente meg plutselig ikke igjen lenger. Var jeg allerede blitt en annen person enn den jeg var før? Mens jeg enda bodde i Voss?

- Hva ska vi gjøre med deg da? sukket Alicia plutselig.

Jeg kikket overrasket opp og sendte henne et uforstående blikk.

- Ja, du skal vel ikke gå rundt og se sånn der ut? spurte hun direkte.

Jeg gispet og pekte rart på meg selv. Hun nikket overdrivende og jeg strevde med å holde meg rolig.

- Mener du at jeg er stygg? spurte jeg rett ut.

Hun ble stille en liten stund, men det så ikke ut som at hun strevde med å finne et svar.

- Ja, svarte hun lett tilbake til meg.

Nå gispet jeg ikke. For jeg visste at det ville komme. Jeg kikket i stedet flau ned i gulvet. Jeg lot som at jeg studerte gulvet nøye, noe jeg faktisk også gjorde. Jeg la merke til en sprekk i gulvet, og sparket forsiktig borti den. Alicia reagerte raskt og trakk foten min til seg.

- Ikke rør det hullet, sa hun surt.

Jeg kikket utfordrende opp på henne, og jeg så panikken i øynene hennes.

- Det er private eiendeler, svarte hun skarpt.

Jeg nikket bare forsiktig og lot det ligge. Jeg var egentlig bare glad for at vi hadde noe annet å snakke om. Jeg prøvde febrilskt å finne på noe annet å snakke om, men jeg kom ikke på noe. Med ett fikk jeg veldig vondt i magen, og det var noe som gnagde bak i hodet mitt en plass. Jeg kunne ikke være her. Ikke nå. Det var feil.

- Jeg har litt vondt i magen, begynte jeg forsiktig. - Jeg tror jeg stikker hjem nå.

Alicia kikket spørrende på meg. Hun sendte meg et blikk som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min.

- Allerde? spurte Alicia nesten overrasket. Hun kastet et fort kikk på klokken som heng på veggen hennes. - Klokken er jo bare litt over tre, maste hun.

- Jeg vet det, prøvde jeg meg. - Men jeg må gå.

Med et reiste jeg meg opp, og snudde meg for å gå mot døren. Jeg følte den trangen om at jeg måtte vekk. Nå, med en gang. Plutselig grep Alicia meg på skulderen.

- Hva skal jeg gjøre med deg da? hvisket hun mystisk ut i luften.

Jeg nektet å snu meg tilbake mot henne.

- Jeg fikser det, sa jeg kort og ristet av meg hånda hennes.