Lappeteppe

Mandag

Jeg kikket meg selv i speilet. Perfekt. Sminkingen gikk helt av seg selv nå. Først foundation, concealer og så et tykt lag med maskara. Jeg smilte til det perfekte speilbildet mitt. Det var ikke så ofte jeg gjorde det. Men nå gjorde jeg det. Klærne jeg hadde valgt ut satt stramt rundt hoftene og lårene mine. Jeg prøvde å trekke inn magen min, og kunne tydelig se ribbeina mine. Jeg sukket og bestemte meg for å skippe frokosten i dag. Det var for alles beste. R-i-i-i-i-n-g! Telefonen min ringte. Jeg plukket den opp og følte hjertet hoppe over et slag da jeg så hvem det var.

- Yo, Ivana! What's up? spurte jeg fjollete.

Ivana lo i den andre enden.

- Har du allerede forandret deg? spurte hun og latet som hun var overrasket.

Jeg lo med og kastet et siste blikk i speilet før jeg gikk ut av badet.

- Velkommen til nye Ida, svarte jeg stolt.

Ivana ble stille i den andre enden.

- Hva mener du? spurte hun med et snev av tvil i stemmen.

- H-h-va jeg mener? spurte jeg uforstående.

Jeg kunne nesten høre Ivana nikke i andre enden.

- Har du forandret deg? spurte hun.

Jeg lo. Og jeg visste det. Jeg lo kun for å dekke over min egen tvil.

- Nei, selvfølgelig ikke, svarte jeg ikke særlig overbevisende.

Ivana sukket i den andre enden.

- Har du fått deg noen fine venninner i Tromsø da? sa hun oppmuntrende.

Jeg trakk på meg den ene skoen min mens jeg svarte Ivana.

- Ja, sa jeg stolt. - Hun heter Alicia.

Ivana ble stille en stund, og jeg utnyttet sjansen til å trekke på meg den andre skoen min. Jeg smilte da jeg merket at jeg hadde tatt på meg de gamle skoene mine. Jeg tok de fort av meg, og kastet dem i søpla.

- Hun ødelegger deg vel ikke? spurte Ivana plutselig.

Jeg kvakk til og følte meg ubekvem.

- N-nei, prøvde jeg meg.

Jeg fortet meg å tre på meg de nye converse skoene mine. De var hvite og fine.

- Hadet, ropte jeg inn i stua til mamma og pappa.

Så slamret jeg døra etter meg og gikk ut på gaten. Solen var oppe, men det var ikke spesielt varmt. Bare vår enda. Jeg merket at Vinjar kom gående etter meg, og himlet med øynene.

- Hei, Ivana jeg må legge på, sa jeg kort. - Mandag og skole, forklarte jeg.

Ivana sukket i den andre enden, og jeg kunne føle en ekkel klump vokse seg større og større inni magen min.

- Hva har skjedd? spurte jeg nesten følelsesløs.

- Bare glem det, sa Ivana kort.

Pip. Lyden som alltid kommer når samtalen ender. Ivana hadde avsluttet samtalen vår. Hva hadde egentlig nettopp skjedd? Vi var jo bestevenner..

- Hei, sa plutselig Vinjar.

Han kom opp på siden av meg, men jeg lot være å kikke opp på ham. Jeg sparket forsiktig med tuppen av skoen min i bakken.

- Burde du ikke ta være på de nye skoene dine? spurte Vinjar spydig. - Eller skal du bare rappe til deg et nytt par når de du har på deg nå går ødelagt?

Jeg stoppet opp og tvang tårene tilbake. Jeg møtte blikket til Vinjar i et kort sekund. Det var nok. Vinjar gispet, og stirret på meg.

- S-synes du jeg har f-for-rand-d-ret meg? spurte jeg ynkelig.

Jeg kikket opp på Vinjar og holdt blikket mitt hvilende på den høyre overarmen hans. Jeg visste ikke akkurat hvorfor, men jeg ville ikke se han inn i øynene. Det gikk bare ikke.

- Ja, svarte Vinjar skarpt før han gikk rett forbi meg.

 ❤❤❤❤❤❤  

Eier ikke rettighetene til bildet over. Fant bildet her:

http://dbieberstory.blogg.no/1383168222_dont_play_with_fire__.html